Sporesølje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forgylt sporesølje av sølv, fra Gol i Buskerud. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1909-0349.
Sporesølje fra Telemark i forgylt sølv med løv, Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1909-1550.
Sporesølje i sølv med hengende ringer, fra Øystre Slidre, Oppland. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1994-0099.

Sporesølje er en sølje med 6 eller 8 sporer som står ut fra en ring. Disse taggene kan ligne på ridesporer og har gitt søljen navn.[1] Sporene er ofte tredelt, og mellom sporene er det ofte små tagger. Sporesøljer er støpt. De har vært laget både i sølv og i messing eller andre kobberlegeringer. Sporesøljer i sølv har ofte forgylling.

Bruk av sporesøljer har hatt stor utbredelse. På Østlandet har de vært brukt fra Gudbrandsdalen i nord til Setesdal i sør, og på Vestlandet er de kjent fra Ryfylke og til Sogn. På begynnelsen av 1800-tallet kom det sporesøljer med hengende løv, men disse fikk ikke noen stor utbredelse,[2] og i Valdres er det bruk sporesøljer med hengende ringer.[3]

Alderen på sporesøljer er usikker. Sporesøljer er nevnt i skifter i Telemark på slutten av 1600-tallet.[4] Jorun Fossberg mener den er gammel, men har ikke funnet materiale som kan følge formen tilbake til middelalderen.[5] Men Rikard Berge peker på at formen går igjen et angelsaksisk middelalderfunn,der det er funnet en smykkedel med seks sporer som står i krans rundt en rund plate med et ansikt i midten.[6] [7]

Sporesøljer har klare felles trekk med støpte glibbsøljer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berge (1925) spalte 373-375.
  2. ^ Berge (1925), spalte 374.
  3. ^ Fossberg (1991), s. 119.
  4. ^ Berge (1925), spalte373.
  5. ^ Fossberg (1991), s. 71.
  6. ^ Berge (1925), spalte 374-37.
  7. ^ Avbildet i Haberlandt (1906), plansje 59, 6.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Berge, Rikard, (1925): Norskt bondesylv. Risør. Opptrykk utgitt av Noregs Boklag 1975. ISBN 82 522 0102 4
  • Fossberg, Jorunn, (1991): Draktsølv. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07340-8
  • Haberlandt, Michael (1906): Völkerschmuck mit besonderer Rücksichtigung desmetallischen Schmuckes nebst Einführung und Erläuterungen. Wien.
  • Noss, Aagot, (1986): Draktsølvet frå DEN NORSKE SAMLINGA, NORDISKA MUSEET STOCKHOLM. Norsk Folkemuseum, Oslo.
  • Noss, Aagot (1970): «Sylvsmeden Eivind G. Tveiten.» I Norsk Folkemuseums årbok, By og bygd nr 22, s.11-52, Oslo. (Også publisert som vedlegg i opptrykk av Rikard Berge: Norsk bondesylv, 1975.)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]