Hopp til innhold

Autismespekterforstyrrelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Autisme awareness kjennemerke.

Autismespekterforstyrrelser (ASD), også kjent som gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er en gruppe utviklingsforstyrrelser med utpreget funksjonsnedsettelse innfor minst 2 av 3 områder i Lorna Wings triade:

  • Gjensidig sosialt samspill
  • Gjensidig kommunikasjon
  • Fantasi og atferd

Den mest kjente og undersøkte formen for autismespekterforstyrrelse er autisme (også kalt Kanners syndrom). Noen eksempler på andre autismespekterforstyrrelser er uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (PDD-NOS), atypisk autisme, Asperger syndrom og Retts syndrom.

Personer med autismespekterforstyrrelser har store forskjeller og alvorlighetsgrad. De kognitive evnene og vanskene kan derfor være svært ulik fra individ til individ.[1]

Symptomer

[rediger | rediger kilde]
  • Manglende bruk av gester
  • Forsinket språk
  • Tilbakegang i og/eller stagnasjon av språkutvikling eller sosiale ferdigheter (kan også være tegn på Asperger syndrom)
  • Annerledes blikkontakt (lite/manglende eller stirrende)
  • Virker mindre interessert i andre mennesker

Forøvrig kan tegnene være svært ulike fra person til person. Noen kan reagere mye på at de blir lekt med, eller reagerer på en annen måte enn vanlige barn. Noen har ikke problemer med kroppskontakt, mens andre kan bli stive og avvisende bare de blir tatt på. Noen kan også være følsom for syns- og hørselsinntrykk og kan lære lite av andre.

Atferdsegenskaper

[rediger | rediger kilde]

Autismespekterforstyrrelser inkluderer et utvalg av egenskaper. Noen av det spenner av en langsom utvikling av sosiale ferdigheter og vanskeligheter med å knyte mellom-menneskelige forhold. Vanskene kan utvikle seg på grunn av angst eller depresjon, som mange med autisme kan oppleve som et resultat av isolasjon. Annet inkluderer unormale reaksjon på sensajoner som visuelle syn, lyd, berøring og lukt og problemer med å holde en jevn talerytme. Sistnevnte er det som påvirker personens sosiale ferdigheter, hvilke fører til seg problemer i hvordan de blir forstått i en kommunikasjon med andre. Alle atferdsegenskapene påvirker individets utviklingen rundt språk og sosial kompentanse.[2]

Utviklingsfaser

[rediger | rediger kilde]

Autismespekterforstyrrelser kan antas å følge to mulige faser, selv om mange foreldre rapporterer at symptomer oppstår allerede i det første leveåret.[3] Et utviklingsforløp skjer gradvis ved at foreldre rapporterer bekymring for utviklingen i løpet av barnets to første leveår før diagnose stilles rundt 3-4 års alderen. Noen tidlige tegn på ASD inkluderer; lite øyekontakt, ikke høre etter når noen sier deres navn, ikke interesse ved å vise eller peke og forsinket fantasilek.[4]

En annen utviklingsfase er preget av å ha en normal eller nesten normal utvikling de første 15 måneder til barnet er 3 år før det skjer en regresjon og tap av ferdigheter. Regresjon kan forekomme på ulike måter, inkludert sosiale-, kognitive og selvhjelpsferdigheter. Vanligste regesjonen er tap av språk.[5]

Det er fortsatt debatt om resultatene basert på disse to utviklingsfasene. Noen studier viser at regresjon er assosiert med dårligere utfall. Andre studier rapporterer til at det ikke er noen forskjeller mellom de som opplever gradvis utvikling og de som opplever regresjon. Angående språkutfall med ASD, har studier vist at kognitive og språkelige evner fra 2 og et halvt års alderen kan forutsi språkferdigheten etter 5 års alderen. Litteraturen understreker viktigen av tidlig intervensjon for å oppnå positive utfall.[6][7][8]

Sosiale ferdigheter

[rediger | rediger kilde]

Sosiale ferdigheter er det som gir flest utfordringer for personer med ASD. Det fører til utfordringer med vennskap, kjærlighet, dagligdagse- og yrkesmessige oppgaver.[9] Inngå Ekteskap er ikke vanlig forekomst for de med ASD. Vanlige barn og voksne med autisme strever med det sosiale fordi de ikke er i stand til å forholde seg til jevnaldrende. Alle utfordringene stammer i all hovedsak fra kognitiv svikt. Vanskeligheter med tankeprosess tilsir at individet ikke er klar over hva andre tenker og hva som skjer rundt dem.[10][11]

Kommunikasjonsferdigheter

[rediger | rediger kilde]

Svikt i kommunikasjonsferdigheter er vanligvis preget av funksjonsnedsettelse rundt oppmerksomhet, sosiale relasjoner og utfordringer med verbal- og ikke-verbal kommunikasjon, som manglende øyekontakt, gester og ansiktsutrykk.[12] Språket hos barn med autisme er ofte repeterende ellet stivt, spesifikke interesser og atypisk språkutvikling. ASD er en pragmatisk språkforstyrrelse som påvirker kommunikasjonsevnene.[13] Mange barn med ASD utvikler språket på ulike måter der de kan lett tilegne seg noen aspekter ved kommunikasjonen, mens andre aspekter aldri blir fullt utviklet.[14] I noen tilfeller forblir individet med ASD ikke-verbalsk hele livet, selv om nivået på lese-og skriveferdighetene kan variere.

Hos noen kan det hende at de ikke forstår kroppsspråk eller andre sosiale signaler som øyekontakt og ansiktsuttrykk. De har utfordringer med å forstå konteksten av en samtale eller situasjon, og problemer med å danne en konklusjon rundt hva innholdet er. Det resulterer i mangel på sosial bevissthet og det atypiske språkuttrykket mange.[15]

Det er vanlig at individer med ASD kommuniserer om et tema de interesserer seg mye for. De snakker i leksjonslignende monologer om lidenskapen sin. Det som ligner en selvinnblanding eller likegyldighet for andre, kommer fra å anerkjenne eller huske at andre mennesker har egne personligheter, perspektiver og interesser. Evnen til å holde fokus på et tema i en samtale er kjent som monolog, som kan være som "tunnelsyn" i tankene for de med ASD. Språkuttrykk for de på autismespekteret er preget av å være repeterende og stivt. De gjentar ofte visse ord, tall eller uttrykk under samspill. Det kan være seg noe som ikke er knyttet til samtaleemnet. De kan ha en tilstand som kalles echolalia; ved å svare på et spørsmål ved å gjenta spørsmålet de blir stilt, i stedet for å svare selv. Imidlertid kan repetisjonen være meningsfull og en måte personer med ASD uttrykker seg ved manglende forståelse eller kunnskap på svaret.[16]

Autismespekterdiagnoser

[rediger | rediger kilde]

Innen det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 brukes begrepet gjennomgripende utviklingsforstyrrelser om tilstandene, i stedet for autismespekterforstyrrelser, og omfatter følgende diagnoser:

I det amerikanske diagnosesystemet DSM-V er det ikke noe skille mellom de ulike diagnosene; i stedet stilles diagnosene autismespekterforstyrrelse på en alvorlighetsgrad fra 1 til 3.

Årsakene til autismespekterforstyrrelser er ennå ukjent, men det er noe enighet om at arvelige forhold har noe å si.[17]

Genetiske risikofaktorer

[rediger | rediger kilde]

Fra 2018 har forståelsen for genetiske risikofaktorer endret fokus til å forstå at genetisk involvering av autismespekterforstyrrelser er diffuse, og avhengig av et stort antall varianter, hvor noe er vanlig og har liten effekt, og noen er sjeldne og kan ha stor effekt. Genet CHD8 later til å være det som hyppigst er forbundet med autismespekterforstyrrelser, men det er mindre enn 0,5 % av personene som har fått diagnostisert ASD som har dét genet. Noen med ASD er assosiert med en tydelig preget genetisk tilstand, som X syndrom, på tross av at det kun er 2% med ASD med det.[18]

Fra 2018 kom det ut til[klargjør] at det er mellom 74% og 93% av autismespekterforstyrrelser som er arvelige. Etter et eldre barn har fått diagnosen ASD, er sannsynligheten 7-20% for at neste barn får samme diagnose. Dersom foreldre har et barn med ASD, har de en sjanse på 2-8% å få et nytt barn med ASD. Dersom barnet med ASD har en enegget tvilling, kan den andre tvillingen ha en sjanse på 36-95% å få samme diagnose. Hvis de er toegget tvillinger, vil den andre bli berørt med en sannsynlighet på 31%.[19] Noen forandringer som forårsaker utvikling på det autistiske spekteret er: SNV-er (enkelt-nukleotid-variasjoner), indeler (innsettinger-sletting) og SV-er (strukturelle varianter). Disse assosiasjonene er identifisert gjennom studier som WEGS (helgenomsekvensering) og GWAS (gjennomfattende analyseforeningsstudier).

Pre- og perinatale risikofaktorer

[rediger | rediger kilde]

Flere pre- og perinatale komplikasjoner er rapportert som risikofaktorer på autisme.[20][21] Antydningen tyder på at foreldrenes alder og forholdene i svangerskapet er forbundet med økt risikio for autismespekterforstyrrelser. Selv om dette ikke er bevist, bør variablene undersøkes mer i fremtidige studier.[22] Lavt vitamin D-nivå i tidlig utvikling er foreslått som en annen risiko for autisme.[23]

I 1998 publiserte den britiske legen Andrew Wakefield en studie som indikerte at det kunne være sammenheng mellom MMR-vaksinen og utvikling av autismespekterforstyrrelser.[24] I studien kom Wakefield frem til at autisme kan skyldes hjerneskade som er forårsaket av MMR-vaksine eller mer spesifikt av thimerosal som er et vaksinekonserveringsmiddel. Funnene vakte internasjonal oppmerksomhet og ble omtalt i TV-programmet Rikets TilstandTV 2; i Norge avviste de norske helsemyndighetene at det fantes en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme.[25] Senere gjorde andre forskere oppfølgende studier, men fant ingen sammenheng mellom vaksinen og autisme. [25]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Autismeforeningen.no: Hva er autismespekterforstyrrelser? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.
  2. ^ Shaughnessy Hinerman P (1983). Teaching Autistic Children to Communicate. Rockville, Maryland: Aspens System Corporation. s. 180. ISBN 978-0-89443-884-4.
  3. ^ "Clinical assessment and management of toddlers with suspected autism spectrum disorder: insights from studies of high-risk infants" Zwaigenbaum L, Bryson S, Lord C, Rogers S, Carter A, Carver L, et al. (mai 2009).
  4. ^ "Autistic spectrum disorders in preschool children" Zwaigenbaum L (oktober 2001).
  5. ^ "Autism spectrum disorders in young children" Martínez-Pedraza F, Carter AS (juli 2009). Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America. 18 (3): 645–63.
  6. ^ Dawson & Osterling (1997). The effectiveness of early intervention. Baltimore: Brookes. pp. 307–326.
  7. ^ "Preschool language variation, growth, and predictors in children on the autism spectrum" Ellis Weismer S, Kover ST (Desember 2015). Journal of Child Psychology and Psychiatry, og Allied.
  8. ^ Mash EJ, Barkley RA (2003). Child Psychopathology. New York: The Guilford Press. pp. 409–454.
  9. ^ Barnhill GP (2007). "Outcomes in adults with Asperger syndrome". Focus on Autism and Other Developmental Disabilities. 22 (2): 116–126. doi: 10883576070220020301
  10. ^ O'Brien T (2013). The Early Identification of Autism Spectrum Disorders : A Visual Guide. London: Jessica Kingsley Publishers.
  11. ^ The Effects of a Peer-Delivered Social Skills Intervention for Adults with Comorbid Down Syndrome and Autism Spectrum Disorder" Davis MA, Spriggs A, Rodgers A, Campbell J (juni 2018).
  12. ^ "Autism: Overview". American Speech-Language-Hearing Association.
  13. ^ Kasper G, Ross SJ (2013), Assessing Second Language Pragmatics, Palgrave Macmillan, ISBN 9781137003522
  14. ^ "Autism Spectrum Disorder: Communication Problems in Children". NIDCD. 18. august 2015.
  15. ^ "Social communication and language characteristics associated with high-functioning, verbal children and adults with autism spectrum disorder" Vicker B.
  16. ^ Kommunikasjon. Autism.org
  17. ^ Autismeforeningen - Årsak? Arkivert 8. april 2016 hos Wayback Machine.
  18. ^ cet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31129-2/fulltext "Autism spectrum disorder".[død lenke] Lord C, Elsabbagh M, Baird G, Veenstra-Vanderweele J (august 2018).
  19. ^ "Signs & Symptoms - Autism Spectrum Disorder (ASD) - NCBDDD - CDC" CDC (26. februar 2015).
  20. ^ Prenatale og Perinatale forhold i en Autisme[død lenke]. Regionale komiteer for medinsk og helsefaglig forskningsetikk. (2018)
  21. ^ "Prenatal and perinatal risk factors for autism: a review and integration of findings." Kolevzon A1, Gross R, Reichenberg A. (2007)
  22. ^ "Prenatal risk factors for autism: comprehensive meta-analysis". Gardener H, Spiegelman D, Buka SL (juli 2009).
  23. ^ "Vitamin D and Autism Spectrum Disorder: A Literature Review". Mazahery H, Camargo CA, Conlon C, Beck KL, Kruger MC, von Hurst PR (april 2016).
  24. ^ "MMR doctor Andrew Wakefield fixed data on autism". Deer B (8. februar 2009). The Sunday Times.
  25. ^ a b Westin, Steinar (20. mars 2002). «Postmoderne vaksinevegring». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 24. april 2024. «Denne vinteren er det meslingvaksinen som del av MMR-vaksinen som har utløst skepsis. Det er nærliggende å skylde på TV2, som med Gerhard Helskogs program Rikets tilstand 7.11. 2001 fikk uroen til å bre seg blant norske småbarnsforeldre. I forkant av programmet hadde Hanne Nøkleby ved daværende Folkehelsa på lederplass her i Tidsskriftet oppsummert den forskning som med stor tyngde avkrefter mistanken om at MMR-vaksinen skulle ha noen sammenheng med autisme (1). Også via Meldingssystem for infeksjonssykdommer var landets primærleger og helsesøstre godt informert. | Men det hjalp ikke. På nyåret innløp det alarmerende meldinger om at oppslutningen om meslingvaksineringen var falt ned mot 30 % i deler av landet. Fra november til februar har slike nyheter utløst de reneste medietog i regionsaviser som Bergens Tidende og Adresseavisen, med synspunkter for og mot autismehypotesen. Dette til tross for at den opprinnelige Wakefield-hypotesen fra 1998 (1) var blitt grundig tilbakevist gjennom flere etterfølgende store studier (1, 2).»