Hopp til innhold

Ikke-verbal kommunikasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pierre-Auguste Renoir - Femme accoudée. Et eksempel på en som bruker ansiktsuttrykk og kroppsposisjon for å vise hvordan har det.

Ikke-verbal kommunikasjon, eller nonverbal kommunikasjon,[1] er kommunikasjon uten ord. Denne formen fokuserer på gester (det vil si ansiktet, øyne, kroppsposisjon, hånd- og kroppsbevegelser, avstand). Forskere hevder at denne kommunikasjonen kan formidle mer mening enn verbal kommunikasjon. [2] Noen forskere oppgir at de fleste stoler på en ikke-verbal kommunikasjon fremfor verbal kommunikasjon. Ray Birdwhistells har konkludert med at denne formen utgjør 60–70 % av en menneskelig kommunikasjon, [3] selv om den ifølge andre forskere ikke er fullt kvantifiserbar og heller ikke gjenspeiler noe av vår moderne kommunikasjonen gjennom skriftlige virkemidler.[4][5]

Studien av ikke-verbal kommunikasjon startet i 1872 med utgivelsen "The Expressions of the Emotions in Men and Animals" av Charles Darwin. Charles Darwin begyne å studere ikke-verbal kommunikasjon i det han la merke til interaksjonen mellom dyrene.[6]

Ikke verbal kommunikasjon inkluderer bruk av visuelle hjelpemidler som kroppsspråk, avstand og fysiske omgivelser, utseende, stemmevolum og berøring.

  • Ansiktet
  • Kroppsspråk
  • Øynene og blikket
  • Håndbevegelser
  • Kroppsposisjon
  • Plassering
  • Antrekk

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Ikke-verbal kommunikasjon» i Store norske leksikon
  2. ^ MCCORNACK, STEVEN (2019). CHOICES & CONNECTIONS: an Introduction to Communication. (2 utg.). Boston: BEDFORD BKS ST MARTIN'S. s. 138. ISBN 978-1-319-04352-0. 
  3. ^ Fontenot, Karen Anding (2018). "Nonverbal communication and social cognition". Salem Press Encyclopedia of Health. 4: 4.
  4. ^ https://ubiquity.acm.org/article.cfm?id=2043156
  5. ^ pdf
  6. ^ Darwin, Charles (1972). The Expression of the Emotions in Man and Animals. AMS Pres.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]