Giovanni Verga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giovanni Verga
Giovanni-Verga.jpg
Født2. september 1840Rediger på Wikidata
Catania[1]Rediger på Wikidata
Død27. januar 1922[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (81 år)
Catania[1]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Università degli Studi di CataniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, fotograf, manusforfatter, politiker, prosaforfatterRediger på Wikidata
Parti Historiske venstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611922)Rediger på Wikidata
SpråkItaliensk[6]
Utmerkelser Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' ordenRediger på Wikidata
PeriodeVerisme
SjangerKortroman, roman
IMDbIMDb
Signatur
Giovanni Vergas signatur

Verga-familiens eiendom i Catania, hvor forfatteren vokste opp, er nå et museum.[7]

Giovanni Carmelo Verga (født 2. september i Catania, Sicilia, Italia 1840, død 27. januar 1922) var en italiensk forfatter, mest kjent for sin skildring av livet på Sicilia i sine romaner og noveller. Verga introduserte verismen i italiensk litteratur med sin bok Livet på markene (Vita dei campi 1880)

Liv[rediger | rediger kilde]

Verga var eldste sønn i en velstående godseierfamilie i Catania i Sicilia. Han begynte å skrive i tenårene, og de pengene som faren hadde avsatt til hans juridiske utdannelse ved Universitetet i Catania, brukte Giovanni til å bekoste utgivelsen av sin første bok: Carbonari della montagna (1861–62). Denne firebindsromanen forteller om forfatterens farfar, som var siciliansk patriot, sloss for Sicilias uavhengighet og ble valgt inn i det første sicilianske parlamentet. Etter ytterligere en bok (Sulle lagune, 1863) flyttet han først til Firenze – hvor han ble introdusert i litterære sirkler, og siden til Milano, hvor han bodde fra 1872 til 1893, i sine mest produktive år. Før han slo gjennom som forfatter livnærte han seg som journalist.

Etter at søsteren døde i 1877 og moren året etter, vendte han etterhvert tilbake til Sicilia, og bosatte seg på familiens eiendom. Han var aldri gift, men fra 1889 hadde han et nært forhold til Dina di Sordevolo.

Verga var tildelt både Italias kroneorden og Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Etter de første bøkene var det et opphold før han kom tilbake med Storia di una capinera (1871), som ble et publikumsgjennombrudd. Også de følgende bøkene var «'franske' romaner om erotikk og utroskap i det mondene miljø han hadde fått innpass i»[8]. Med Nedda (1874) begynte han å skrive om bøndene fra det landsbygdmiljøet han kjente som barn. Fremdeles var han imidlertid bundet av sitt daværende litterære ståsted i byen Milano, og Nedda bærer preg av å være skrevet for byfolk, om bønder.[9]

Den italienske varianten av naturalismen som Verga og den jevngamle kollegaen Luigi Capuana representerte kalles gjerne for verisme, en kombinasjon av elementære, følelsesladede tema og en tilsynelatende ukultivert og direkte fremstillingsform.[9] Novellesamlingen Livet på markene (Vita dei campi 1880; norsk utgave 1976) er karakteristisk for denne verismen, og beskrives som «et vendepunkt i Vergas egen diktning, og retningsgivende for en hel skole, verismen, i italiensk litteratur».[8] Samlingen inneholdt 8 noveller. blant dem «Hunnulven»[10] om kvinnen som fordreier hodet på alle menn i landsbyen, og «Cavalleria rusticana» som Verga selv omarbeidet til teater i 1884, og som deretter også var grunnlag for operaen med samme navn. I tillegg til Vita dei campi er det to romaner som regnes som grunnlag for hans berømmelse[8][11]: I Malavoglia (1881; norsk utgave Familien Malavoglia 1944) og Mastro-Don Gesualdo (1889). Mastro-Don Gesualdo beskrives som en «presis sosialhistorisk analyse»[9] av en murer som blir storentreprenør, men opplever at hans oppsamlede formue forsvinner i svigersønnens overdådige og forfengelige lavadelshusholdning med dennes nedarvede krav til grandesse; «her er ingen analyser eller forklaringer, og likevel er det en presis redegjørelse for årsakene til at Sør-Italia den dag i dag er et europeisk u-land.»[9]

Tonefallet i hans forfatterskap «er preget av en mandig sørgmodighet, overfor den trette tungsindighet som han oppdager i de enkle sjeler som er knuget under vekten av en religiøs følelse for plikt, ære og arbeid. Når disse menn og kvinner begår en synd, når de gjør opprør mot sin skjebne, så har de likevel alltid en klar erkjennelse av de lovene de har forbrutt seg mot, og i blant en resignasjon.»[12]

Vergas liv og forfatterskap falt sammen med en betydningsfull endringstid i italiensk historie, med Italias samling som ble sluttført i 1871. Følelsen av at Sicilia sakket etter i industrialiseringen av landet kan ha vært medvirkende til at han i sitt forfatterskap satte søkelyset på den sicilianske bonde- og landarbeiderbefolkningen.[13]

Både Georg Brandes og D.H. Lawrence var begeistret for Verga, og bidro på hver sin front til å fremme hans forfatterskap.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Верга Джованни, besøksdato 25. februar 2017
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Giovanni Verga, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Giovanni-Verga
  3. ^ Treccani-leksikonet, www.treccani.it
  4. ^ Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Giovanni Verga, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0070115
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119279531; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119279531.
  7. ^ Regional Home Museum Giovanni Verga Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ a b c d Gordon Hølmebakk i innledningen om Verga i antologien Fortellinger II i serien Mesterverk fra verdenslitteraturen. Gyldendal, 1976. ISBN 82-05-05671-4
  9. ^ a b c d Per Nykrog. «Romansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  10. ^ Novellen er oversatt til nynorsk som Houlven av Magnus Ulleland i 1976, og til bokmål som Hunnulven av Harald Gullichsen i 1999, i Verdens litteraturhistorie (1972) omtales den som Ulvinnen.
  11. ^ (no) Giovanni Verga i Store norske leksikon
  12. ^ Harald Gullichsen. «En novellens mester: Giovanni Verga» I: Bokvennen; nr 2, 1999
  13. ^ ultimateitaly.com Arkivert 10. februar 2012 hos Wayback Machine. Giovanni Verga

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]