Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno
| Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1908[1] Verolanuova | ||
| Død | 30. juni 1971 (62 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1933–), katolsk biskop (1962–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1971) Kongedømmet Italia (1908–1946) | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno (født 14. oktober 1908 i Verolanuova i provinsen Brescia i Italia; død 30. juni 1971) var en italiensk katolsk kuriebiskop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno ble ordinert til prest den 10. juni 1933.
I 1937, etter å ha gått på det pavelige diplomatakademi, gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste, og hadde forskjellige diplomatiske stillinger i apostoliske nuntiaturet og ved Den hellige stol. I 1937 ble han sendt til Uruguay som sekretær for det apostoliske nuntiatur i Montevideo, til april 1946. Da han kom tilbake til Roma i 1947, hadde han viktige stillinger som konsulent og undersekretær for Den hellige kongregasjon for ordensfolket.
I 1956 behandlet han bekymringsmeldinger vedrørende den meksikanske fader Marcial Maciel som hadde bygd opp et nytt prestefellesskap, og så meget alvorlig på resultatene av den granskning som ble foretatt. Hans note til sin overordnede lød blant annet: «Jeg ville beordret ham til å bli behandlet, til å anstå fra enhver kontakt med studentene sine inntil Kongregasjonen forordner noe annet. Og hvis han ikke innfinner seg om to dager, bør Maciel gis en forebyggende ordre: Enten går du og blir behandlet, eller så forblir du suspendert en divinis.»
Utkastet er viktig fordi det viser at i 1956 tok i det minste noen i Vatikanet på alvor rapportene som hadde nådd Roma om at Maciel misbrukte sine unge seminarister og ønsket å beskytte dem – og ønsket å straffe Maciel med en av kirkens strengeste straffer for sine forbrytelser. Det ville imidlertid ta 50 år, frem til 2006, før Vatikanet til slutt dømte Maciel til en relativt lett dom på et «levetid for bot og bønn» for å ha sodomisert sine unge noviser.[2] Men den avgjørelse som til slutt ble meddelt, hadde bare med at Maciel skulle søke behandling - intet om forbud mot kontakt med noviser, eller trusler om suspensjon. Det synes å fremgå at den overordnede som hadde dempet reaksjonen, var kongregasjonens prefekt, kardinal Giuseppe Pizzardo.
Giovanni Battista Scapinelli var også medlem av den pavelige kommisjon for kinematografi, radio og TV, administrator av det apostoliske hospits for konvertitter.
Etter en kort tids tjeneste som rådgiver ved det apostoliske nuntiatur i Brussel, ble han utnevnt til undersekretær for ekstraordinære anliggender ved statssekretariatet for Den hellige stol fra 1956 til 1961.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 28. august 1962 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærerkebiskop av Laodicea ad Libanum, og bispeviet av paven selv den 21. september 1962. Medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Francesco Carpino og Pietro Parente.
Han deltok i de tre første sesjonene av Det andre Vatikankonsil.
Han døde 62 år gammel den 30. juni 1971.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840-1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881-1963) *1924
- Erkebiskop Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno (1908-1971) *1962[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID scdl, www.catholic-hierarchy.org, besøkt 4. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nicole Winfield: Vatican’s Pius XII archives shed light on another contentious chapter: The Legion of Christ scandal., Associated Press, 2024-07-21
- ^ www.catholic-hierarchy.org scdl, lest 21. juli 2024