Gilleleje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gilleleje
Gillelejes indre havn med lystbåthavnen bakerst. I bakgrunnen Nakkehoved med Nakkehoved fyr.
LandDanmarks flagg Danmark
Postnummer3250
Høyde o.h.14 meter
Kart
Gilleleje
56°07′21″N 12°18′29″Ø

Gilleleje ligger i Nordsjælland og er en fiskerby med 6 452 innbyggere (2009).[1] Byen ligger i Gribskov kommune og tilhører Region Hovedstaden. Den har tidligere vært hovedby i Græsted-Gilleleje kommune med hjemsted for kommunens rådhus.

Byen ligger på Sjællands nordligste punkt, som er Gilbjerg Hoved litt vest for byen. Øst for byen ligger klinten Nakkehoved med Nakkehoved fyr som sammen med det svenske Kullens fyrKullen i Skåne markerer de to sidene av innseilingen til Øresund.

I Kattegat ligger Gilleleje Flak litt nordvest for byen; et lavvannet område med flere avmerkede grunner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet, uttalt med trykk på tredje stavelse (/giləlɑjə/), er en sammensetning av to ord; gil, som er en kløft eller sprekk, og leje, som er et sted hvor fiskere kommer visse årstider for å fiske. Det er sannsynligvis en sammenheng med Gilbjerg Leje fra området Gilbjerg vest for byen. Byer som slutter på lejer, er ofte fra det 16. århundre da fiskerne begynte å slå seg og dannet byer.

En alternativ mulighet er at det første leddet i ordet stammer fra gilde, som betyr brorskap.

En lokal beboer vil i nordsjællandsk dialekt omtale seg selv som Gil-lejer med trykk på første stavelse.

Om byen[rediger | rediger kilde]

Gilleleje er både en fiskerby som har utviklet seg rundt havnen og en badeby som hvert år tiltrekker seg et stort antall feriegjester. Store områder langs kysten mot øst i retning mot Dronningmølle og mot vest i retning av Smidstrup er lagt ut som områder for sommerhus.

Det private selskapet Gilleleje Strandbakker, gjerne kalt Bakkeselskabet avholder hvert år en byfest under mottoet: Køb stranden fri og benytter festens overskudd til å kjøpe og vedlikeholde strandarealer, som deretter blir offentlig strand.

Gilleleje stasjon er endestasjon for de to privatbanene Hornbækbanen (Helsingør-Hornbæk-Gilleleje jernbane) og Gribskovbanen mellom Hillerød og Gilleleje.

Tidligere var det i noen år fergeforbindelse til byene Höganäs og Mölle i Sverige, men disse rutene er nå innstilt.

Historie[rediger | rediger kilde]

De tidligste permanente bosteder i «Gyldeleye» (en tidligere stavemåte for «Gilleleje») som er bekreftet, er fra tidlig 1500-tall. En utgraving foretatt av byens museum i 1979 avdekket en hustomt under et sandlag. Huset var sannsynligvis bygget kort tid etter 1536, da en mynt datert 153436 ble funnet på stedet. Da det også ble funnet keramiske gjenstander som minnet om andre funn, antar arkeologene at kulturlaget kan dateres til sent 1400-tall. Dessuten ble huset funnet på adressen Fabersvej 10, som ikke ligger helt ved stranden og det vanlige dengang var å bygge fra vannet og innover.

Gilleleje kirke

Omkring dette tidspunktet vites det også at byen hadde penger nok til å bygge en kirke og ansette en præst. Det krevde betydelige midler og den generelle oppfatning er derfor at overgangen fra sesongfiske til helårsfisker samt bebyggelsen av området skjedde i årene rundt 1500. Rådhuset har satt 1488 som det «offisielle» året for Gillelejes grundlegging for å gjøre jubileer enklere. Kirken ble innviet i 1538 av den nylig innsatte presten Hans Lauridtzen.

I 1588 laget lensmannen på Kronborg en liste over de skattene fiskerne skulle betale. Det var en halv til en hel tønne torsk. Fra denne listen kan det ses hvem noen av de tidligste beboerne var. Det er rundt 70 navn på listen, hvor et navn er analogt til et hus – sikkert ca. 500 beboere i alt. Etternavnene Lauritsen, Rasmussen, Jensen og Skomager var de mest alminnelige og selv om vi på grunn av normen med å benytte patronymer ikke kan slutte så mye utfra det, kan det allikevel sees hvilke fornavn som var alminnelige blant disse fiskernes fedre.

Nakkehoved Fyr

I tillegg til fiskeriet hadde befolkningen lov til å dyrke blant annet hvete syd for byen. Det var også en gressgang med kyr og får. Det meste av byen lå øst for en bekk som kom fra Søborg Sø mot syd og rant ut i havet rett øst for steileplassen. Sjøen er senere drenert og av Søborg Slot som lå beskyttet av den, er det bare ruinene igjen av.

Dessverre gjorde mange innflyttere det vanskelig å fange nok og en stor del av familiene kunne ikke fange nok til både å leve og betale skatter. I 1632 var det bare 18 familier igjen. Dette stabiliserte forholdene noe og i 1682 var det ifølge Christian Vs arkiver rundt 30 igjen. Et nytt problem var nå flyvesanden som dekket både hus og nett og forsinket arbeidet. Flere hus i den østlige delen ble regelrett forlatt etter gradvis å ha blitt begravet under klitter.

Syd for byen var den lokale herregården Nellerupgård, hjem for Carl Christian Lembach og Catrine Marie Milan (en etterkommer av Gabriel Milan som var guvernør over Dansk Vestindia i en periode) på slutten av 1700-tallet. De eide det meste av landet i området, særlig etter å ha overtatt «sin» del av gressgangene som var felles. De vanlige borgerne kunne etterpå få de ytterste områdene.

Fiskerleiet utvidet seg en del gjennom 1810 og 20-årene og mange hus blev bygget i de østlige delene av byen som tidligere var blitt forlatt. En skikkelig havn ble bygget i 1873 der steileplassen hadde vært. Dette betydde større skip og dermed mer arbeide noe som trakk flere innbyggere. I 1890 var det 865 husholdninger i Gilleleje hvorav 112 var fiskere.

Den ytre havnen ble ferdigstilt i 1902 og Gilleleje fortsatte med å trives med fiskeri inntil 1940, da tyskerne okkuperte Danmark. Som mange andre dansker på denne tiden var Gillelejerne mot okkupasjonen og hjalp jødene, blant annet ved å gjemme dem på kirkeloftet. Den 2. oktober 1943, da Gestapo ville fange de resterende danske jøder, var det blitt planlagt å seile de som gjemte seg i Gilleleje til Sverige i kuttere. Etter at de hadde gjemt seg i mange dager på loftet, ble Gestapo orientert av en tyster og alle 75 ble tatt til fange bortsett fra en ung gutt som gjemte seg bak en gravsten. Ifølge de eldre i byen var presten så sjokkert over situasjonen at han aldri riktig ble normal igjen. Dette er den største «fangsten» Gestapo gjorde i Danmark.

Etter okkupasjonen har det blitt satt opp flere minnesmerker rundt i byen både til minne om jødene og de fiskerne som mistet livet på grunn av sjøminer. Den jødiske gutten som unnslapp besøkte senere Gilleleje.

De østlige områder, kalt Stæremosen, som opprinnelig ble brukt som beiteområde, ble til industriområde etter krigen. Havnen er i øyeblikket den femte største fiskerihavnen i Danmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johannes Steenstrup, De Danske Stednavne (1918)
  • Palle Lauring, Her Skete Det 1: Sjælland (1969)
  • Diverse, Gilleleje: 1488 – 1988 (1988)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]