Gerhard Kittel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gerhard Kittel
Født23. september 1888[1][2][3][4]
Wrocław[5]
Død11. juli 1948[1][2][3][4] (59 år)
Tübingen[6]
Beskjeftigelse Teolog, universitetslærer, politiker
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland

Gerhard Kittel (født 23. september 1888 i Breslau i Tyskland, død 11. juli 1948 i Tübingen) var en tysk protestantisk teolog; han var leksikograf av bibelske språk. Han markerte seg som en entusiastisk tilhenger av nasjonalsosialismen [7] og var åpent anti-semittisk.[8][9] Inmnenfor bibelstudienme er han best kjent for sin Theologisches Wörterbuch zum Neuen Testament.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gerhard Kittel var sønn av gammeltestamentleren Rudolf Kittel.[7] Han giftet seg med Hanna Untermeier i 1914; de fikk ingen barn. Han gikk på König-Albert-Gymnasium i Leipzig og så på byens universitet, der han fra 1907 til 1912 studerte teologi og oprientalske språk. Visere studiesteder var Tübingen, Berlin og Halle.

Teolog[rediger | rediger kilde]

I 1913 ble han promovert til doktor og habiliterte seg i Kiel.

Under første verdenskrig var Kittel marinepastor, i 1917 ble han privatdosent i Leipzig og ledet det kirkelige religionslærerseminar til han i 1921 ble ekstraordinær professor. Senere samme år ble han ordentlig professor for Det nye testamente i Greifswald og overtok i 1926 Adolf Schlatters lærestol i Tübingen. Her publiserte han studier vog oppsatser om den antikke jødedom og palestinsk urkristendom.

Virke under nazismen[rediger | rediger kilde]

I mai 1933 ble han medlem av nazistpartiet.[10] Før dette hadde han ikke hatt noe markert politisk engasjement, men han kalte nå nazistpartiet «en folkeligbasert fornyelsesbevegelse tuftet på kristen moral».[10]

Under Det tredje rikes tid produserte han antisemittisk propaganda fremstilt som vitenskapelige arbeider.[7] Han var professor for protestantisk teologi og Det nye testamente ved universitet i Tübingen, og publiserte stusdier som fremstilte det jødiske folk som en historisk fiande av Tyskland, kristendommen og europeisk kultur.

I en forelesning i juni 1933 kalt Die Judenfrage (Det jødiske spørsmål), som kort etter utkom som ptrykksak, gikk han inn fort at tyske jøder skulle fratas sitt statsborgerskap, og fjernes fra yrker knyttet til medisin, jus, undervisning og journalisme, og for å forby ekteskap eller kjønnslig samkvem med ikke-jøder - på denne måte foregrep forelesningen nazistisk politikk med to år - i 1935 kom Nürnberglovene med blant annet den nevnte fratakelse av statsborgerskap (1935).[7] Kittel var en nær venn av Walter Frank, og sluttet seg ved opprettelsen i 1935 til Franks Reichsinstitut für Geschichte des neuen Deutschlands, en sterkt politisert organisasjon som anså seg for å bedrive avansert forskning. Innen dette institutt ble Kittel tilknyttet den svært anti-semittiske Forschungsabteilung Judenfrage.[10]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1945, etter at Det tredje rike kapitulerte til de allierte, ble Kittel arrestert av de franske okkupasjonsstyrker, fratatt sitt embede og internert i Balingen. I 1946 ble Kittel satt fri i påvente av en rettssak planlagt for senere. Han ble fram til 1948 imidlertid forbudt å reise til Tübingen. Fra 1946 til 1948 var han sjelesørger i Beuron. I 1948 fikk han lov til å vende tilbake til Tübingen, og døde året før rettssforfølgelsen av ham skulle gjenopptas.[10]

Hans magnum opus

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Die Oden Salomos überarbeitet oder einheitlich, 1914
  • Jesus und die Rabbinen, 1914
  • Die Probleme des palästinensischen Spätjudentums und das Urchristentum, 1926
  • Urchristentum, Spätjudentum, Hellenismus, 1926
  • Die Religionsgeschichte und das Urchristentum, 1932
  • Founder and co-editor of the "Theologisches Wörterbuch zum Neuen Testament", 5 vols., 1933-1979
  • Ein theologischer Briefwechsel mit Karl Barth, 1934
  • Christus und Imperator, 1939
  • Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage (World Jewry of antiquity), 1943 with Eugen Fischer.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb125734713
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Gerhard Kittel, kittel-gerhard
  4. ^ a b Professorenkatalog der Universität Leipzig, 9. okt. 2017, Gerhard Kittel, Kittel_872
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ a b c d Robert P. Ericksen (2012). Complicity in the Holocaust: Churches and Universities in Nazi Germany. Cambridge University Press. s. 8, 31-32. ISBN 110701591X. 
  8. ^ Robert Ericksen: Theologians Under Hitler. Yale University Press.
  9. ^ Max Weinreich. Hitler Professors, Yale University Press, 1999.
  10. ^ a b c d Robert P. Ericksen, "Theologian in the Third Reich: The Case of Gerhard Kittel", Journal of Contemporary History, Volume 12, Number 3, July 1977, pp. 596, 599, 617-18
  11. ^ Das Antike Weltjudentum - Forschungen zur Judenfrage. 1943. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]