Beuron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beuron
Donaudalen med Beuron

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatBaden-Württembergs flagg Baden-Württemberg
DistriktSigmaringen
Postnummer88631
Retningsnummer07579
Areal31,5 km²
Befolkning730 (2007)
Bef.tetthet23,17 innb./km²
Høyde o.h.625 meter
Nettsidewww.beuron.de
Posisjonskart
Beuron ligger i Tyskland
Beuron
Beuron
Beuron (Tyskland)
Kart
Beuron
48°03′01″N 8°58′09″Ø

Beuron er en kommune og en landsby langs Donau i Landkreis Sigmaringen i delstaten Baden-Württemberg, Tyskland.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Beuron ligger i den øvre delen av Donaudalen, ca. 25 kilometer vest for Sigmaringen. Kommunen Beuron danner sentrum i Naturpark Obere Donau.

Kommunen Beuron omfatter landsbyene Beuron, Hausen im Tal, Langenbrunn, Neidingen og Thiergarten. Kommuneforvaltningen befinner seg i Hausen im Tal.[1]

Nabokommuner[rediger | rediger kilde]

Nabokommuner er Schwenningen, Stetten am kalten Markt, Sigmaringen, Leibertingen, Bucheim, Fridingen an der Donau, Bärenthal, Irndorf.

Våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Beurons våpenskjold er delt på skrått i et bølgende snitt, øverst i blått et sølvfarget værhode med forgylte horn i pannen, nederst den blå bokstaven ”b” i liten skrift i gull og som ender i et kors.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området omkring Beuron var sannsynligvis bebodd allerede i steinalderen (mesolitikum). Den tidligmesolitiske kulturen Beuronien er oppkalt etter området og det viktigste funnstedet er Jägerhaushöle (jegerhulen) like i nærheten. I Tabula Peutingeriana ble den romerske ”Dracuina” antatt å være i Beuron, som der beskrives som sør for Donau. I en fjellhule ved Beuron Kloster fant man en sigd med det romerske talltegnet XIII, nå plassert i det fyrstelige museum i Sigmaringen.

Ved sekulariseringen av klosteret ble Beuron i 1803 innlemmet i fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen. Dermed ble Beuron i 1849 også prøyssisk som del av det hohenzollernske landområde. Fra 1806 hørte Beuron til det hohenzollernske forvaltningsområdet Obervogteiamt Beuron. Obervogtei Beuron ble i 1830 innlemmet i Oberamt Wald. Fra 1862 og videre til kretsreformen i Baden-Württemberg i 1973, tilhørte kommunen Oberamt Sigmaringen. Fra 1925 hørte Beuron til den daværende landkretsen Sigmaringen.

Museer[rediger | rediger kilde]

Beuron har et bibelmuseum i klosteret. Naturhuset (Haus der Natur) viser en utstilling av stedets geologi og særegne forhold i flora og fauna. I en liten naturparkbutikk finnes regionale gaveartikler, typiske produkter fra regionen og filtprodukter i praktisk og kunsthåndverksmessig utforming. Det mest av virksomheten dreier seg om miljøundervisning.

Byggverk[rediger | rediger kilde]

Benediktinerklosteret[rediger | rediger kilde]

Klosteret i Beuron

Beuron er kjent gjennom Benediktinerklosteret Beuron, som for øvrig er hovedsete i Beuronerkongregasjonen. Klosteret ble grunnlagt som Augustiner-Chorherrenstift. Etter at dette ble oppløst som følge av sekulariseringen i 1803 ble eiendommen overtatt av fyrstedømmet Hohenzolleren-Sigmaringen. I 1863 ble klosteret på nytt grunnlagt som benediktinerkloster og i 1868 erklært som abbedi, som også ble fulgt av en rekke andre benediktinerklostre. Klosteret har årlig 100 000 besøkende. Det barokke klosteranlegget inneholder bemerkelsesverdige rom og saler og et større bibliotek. Beuron var i slutten av det nittende århundre sentrum for den beuronske kunstskole.

Kirker og kapeller[rediger | rediger kilde]

Mauruskapellet i Beuron
St.Nikolauskapellet i Hausen im Tal
St. Georgskapellet i Thiergarten

Klosterkirken St. Martin og St. Maria er en barokkirke bygget mellom 1732 og 1738 og har et vakkert sidealter, takmalerier og stukkaturarbeider. Hovedalteret og tverrskipet i for øvrig er resultater av den beuronske kunstskolen. Det tilsluttende nådekapellet ble i 1900 tilpasset den beuronske stilen.

St. Mauruskapellet ligger ca. tre kilometer nedenfor klosteret ikke langt fra bredden der elven gjør en sving mot venstre. Kapellet ble skaffet til veie av pater Desiderius Lenz 1868 som et pionerverk for den beuronske kunstskolen og fullført i 1871. Bilde- og formspråket konsentrerer seg om gammelegyptiske tempelanlegg. Det inneholder stiliserte fresker i en streng orden og mangfoldig ornamentikk. I Mauruskapellet og fremfor alt i malerteknikken realiserte grunnleggeren av den beuronske kunstskolen for første gang sin fornyelse av den kristelige kunsten, som med utgangspunkt i Beuron hadde virkning i hele den katolske verden.

I kommunedelen Hausen im Tal finnes St. Nikolauskapellet. Det ble bygget omkring 1275 og fremstår med et romansk tårn. Den øvrige delen er ombygget til barokk stil.

St. Agathakapellet finnes i kommunedelen Neidingen. Det er en etterføler avet kapell som ble ødelagt i 1838 av et skybrudd. Koret er avgrenset av en bue. Figurene ved siden av alteret stammer fra Alberti og ble fremskaffet omkring 1730. De øvrige figurene stammer fra Pfarrkirken St. Nikolaus i Hausen.

St. Georgkapellet i kommunedelen Thiergarten ble bygget i overgangen mellom gotikken og renessansen. Det er den minste basilika med tre skip i Europa.

Slott og borger[rediger | rediger kilde]

Ovenfor Langenbrunn finnes slottet Werenwag som dateres tilbake til det 11. århundre. Slottet er i privat eie og er ikke åpent for allmennheten. I landsbyen Hausen im Tal finnes slottet med samme navn (Hausenruinene) som stammer fra det 13. århundret. Ruinene med et rekonstruert grunnriss og hvelving, er fritt tilgjengelig.Falkensteinruinene finnes i Thiergarten. Disse dateres tilbake til det 13. århundre. De nåværende bygningsrester skriver seg fra det 16. århundre. Ruinene er fritt tilgjengelige. Lägelenruinene (Wagenburg) med rester fra en kraftig forsvarsmur og støttemur ble bygget omkring år 1100.

Videre finnes i Beuron følgende borgruiner: Burg Auchtbühl, Burg Katharinafels (Offenes Loch), Burg Kreidenstein, Burg Langenfels, Burg Lengenfeld, Burg Neidingen (Fallfelshöhle), Petershöhle, Burg Pfannenstiel, Burg Weiler (Heidenloch).

Annet[rediger | rediger kilde]

Trebroen over Donau er 4,2 meter bred og 73 meter lang og karakteristisk ved at brosidene er innebygget. Broen ble tatt i bruk i 1801 og tjente inntil 1975 for all trafikk over elven på dette stedet. Etter at det ble oppført en stålbetongbro 100 meter høyere opp langs elven ble trebroen stengt for biltrafikk og satt tilbake til sin opprinnelige konstruksjon. I 2005 ble broen totalrenovert og frigitt for syklister og gående. Innvendig finnes rikholdig informasjon om broens historie.

Tilgjengelighet[rediger | rediger kilde]

Beuron jernbanestasjon

Beuron ligger ved Donautalbahn (jernbane) fra Donaueschingen til Ulm og er stoppested for Regionalxpress-toget. Toget går hver annen time til Siegmaringen og Ulm såvel som til Donaueschingen med videre forbindelse vestover gjennom Schwarzwald. I sommersesongen går i tillegg Naturpark-Express som stopper ved alle de små landsbyene i området. Gjennom Beuron går også Donauradweg, Donau sykkelvei.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gemeinde Beuron - Über Beuron». beuron.de (tysk). Besøkt 22. februar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]