George Percy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Percy
George Percy.jpg
Født4. september 1580
Død1632[1][2]
Far Henry Percy, 8. jarl av Northumberland
Søsken William Percy, Henry Percy, 9th Earl of Northumberland
Utdannet ved University of Oxford
Beskjeftigelse Utforsker, koloniguvernør, forfatter
SpråkEngelsk
Periode1600-tallet
SjangerDagbok

George Percy (født 4. september 1580, død 1632) var en engelsk utforsker, forfatter og tidlig koloniguvernør av Virginia. Han skrev en dagbok fra sin tid i Nord-Amerika, noe som utgjør en av de aller første fortellinger fra USAs historie.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

George Percy ble født i England som den yngste sønn av Henry Percy, 8. jarl av Northumberland og Catherine Neville. Han var syklig det meste av livet, muligens led han av epilepsi eller astma. Han tok eksamen ved Universitet i Oxford i 1597. Mens han var ved universitet fikk han tilgang til Gloucester Hall og Middle Temple, samfunn for advokater.

Percys stilling var militært. Hans første tjeneste var i den nederlandske uavhengighetskrig fra Spania tidlig på 1600-tallet. Han tjenestegjorde også på Irland.

Livet i Virginia[rediger | rediger kilde]

Percy deltok i den første gruppen av 105 engelske kolonister som bosatte seg i kolonien Jamestown. Han reiste fra England i desember 1606 og skrev dagbok på sjøreisen. Han kom til Virginia i april 1607 og nedtegnet stridene som kolonistene hadde med det amerikanske miljøet, sykdommer og powhatanindianerne. «På den måte levde på plassen for fem måneder i denne jammerlige elendighet,» skrev han i sin dagbok, «uten å ha fem kapable menn til å bemanne vårt brystvern ved enhver anledning.»[3]

Selv om Percy hadde sosiale rang enn noen av de andre første kolonistene ble han innledningsvis nektet et sete i Virginias råd. Uansett tok han ledelsen koloniens første år, deltok i ekspedisjonen til fossen i elven James River i mai og juni 1607. Høsten 1607 stilte han seg på siden til Edward Maria Wingfield, president av kolonien, som senere ble avsatt av John Ratcliffe, Gabriel Archer, og John Smith. Fra slutten av 1607 og fram til høsten 1609 hadde Percy liten makt i Jamestown, men fungerte som Smiths underordnede.

Da Smith forlot kolonien i september 1609 tok Percy presidentskapet av kolonien. Imidlertid fratok hans jevnlige sykdom ham fra å fungere i posisjonen og overlot pliktene til Ratcliffe, Archer, og kaptein John Martin. Det var under Percys tid at kolonien led gjennom sin hungerperiode vinteren 1609-1610. «Nå begynte alle oss ved James Town å føle den skarpe prikken av sult som ingen mann kan virkelig beskrive, unntatt han som har smakt bitterheten derav,» mintes han senere.[4] Percy fikk utført svært lite som president, annet enn å beordre reisningen av Fort Algernon ved Old Point Comfort. Da sir Thomas Gates kom i mai 1610 var Percy lykkelig til å overføre kontrollen av kolonien til ham.

I juni 1610 kom Thomas West, 3. baron De La Warr, til Jamestown og med oppdrag om å fungere som koloniens guvernør. Da la Warr utpekte Percy til rådet og gjorde ham til kaptein av Jamestowns fort. I august 1610 sendte Da la Warr Percy og sytti menn ut for å angripe paspahegh- og chickahominyindianere. Styrken herjet indianernes bosetninger, brente deres bygninger, ødela deres avlinger og drepte menn, kvinner og barn. Percy ledet også med forsvaret av fortet ved Jamestown mot indianernes angrep og fikk ros fra De La Warr. Da guvernøren reiste tilbake til England i mars 1611 utpekte han Percy til å lede kolonien i hans fravær. «Men vindene favoriserte dem ikke, de ble tvunget til sette deres kurs direkte mot England, min herre har dratt og utpekt meg som viseguvernør i hans fravær for å utøve krigsrett eller annen makt og myndighet så eneveldig som ham selv.»[5] Percy tid som guvernør varte fram til april 1612 hvorpå han reiste til England.

Etter Virginia[rediger | rediger kilde]

Etter at hans tjeneste som koloniguvernør av Virginia var over seilte Percy til England, men forble interessert i koloniseringen av den nye verden. I 1615 foreslo han en ekspedisjon til Guiana, men fikk ingen interessert i opplegget. I 1620 solgte hans sine fire aksjer i Virginia Company og gjenopptok sin militære tjeneste. Han reiste til Nederlandene i 1621 da krigen mellom Spania og nederlenderne fortsatte. Han var kommandant for et kompani i Nederlandene i 1627. Det er usikkert om han døde i England eller i tjeneste i utlandet.

Percy giftet med Anne Floyd (15931618)[6] som fødte Anne Percy i 1608 og som siden ble gift med guvernør John West (1590 – ca. 1659).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ American National Biography, 9. okt. 2017, George Percy, 0100718
  2. ^ Open Library, 9. okt. 2017, George Percy, OL2103721A
  3. ^ George Percy: «Observations gathered out of a discourse of the plantation of the southern colony in Virginia by the English, 1606» i: Jamestown Narratives: Eyewitness accounts of the Virginia Colony, The First Decade, 1607-1617, red. Edward Wright Haile (Champlain, Va.: Roundhouse, 1998), s. 100.
  4. ^ George Percy: «A True Relation of the proceedings and occurrents of moment which have hap'ned in Virginia from the time Sir Thomas Gates was shipwrack'd upon the Bermudes, anno 1609, until my departure out of the country, which was in anno Domini 1612» i Jamestown Narratives, s. 505.
  5. ^ Percy, «True Relation», s. 513.
  6. ^ Brenan, Gerald (1902): A History of the House of Percy, from the Earliest Times Down to the Present. London: Freemantle. Bind II, ss. 208–209. Denne kilden dokumenterer et ekteskap til Anne Floyd, men oppgir ingen dato for ekteskapet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Groves, Jeffrey D. (1999): «George Percy» i American National Biography, red. John A. Garraty & Mark C. Carnes, New York: Oxford University Press, 17:318-319.
  • Shirley, John W. (1949): «George Percy at Jamestown, 1607-1612» i: Virginia Magazine of History and Biography 57: 227-243.
  • Barbour, Philip L. (1971): «The Honorable George Percy, Premier Chronicler of the First Virginia Voyage» i: Early American Literature 6: 7-17.
  • Brenan, Gerald (1902): A History of the House of Percy, from the Earliest Times Down to the Present. London: Freemantle. ss. 208–209.