George Habash
| George Habash | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1926[1][2][3][4] Lod (Palestinamandatet) | ||
| Død | 26. jan. 2008[5][1][2][6] (81 år) Amman | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Utdannet ved | American University of Beirut | ||
| Parti | Folkefronten for Palestinas frigjøring Den arabiske nasjonalistbevegelsen | ||
| Nasjonalitet | Palestina Palestinamandatet | ||
George Habash (arabisk جورج حبش, født 2. august 1926 i Lydda i Palestinamandatet, død 26. januar 2008 i Amman i Jordan) var en palestinsk leder.[7] Han var fra 1967 til 2000 generalsekretær for den palestinske organisasjonen Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Han var en sterk rival til den mer moderate lederen av PLO, Yasir Arafat.[8]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
George Habash var sønn av gresk-ortodokse kornhandlere.[9][10] Som barn sang han i kirkekoret.[11]
Hans søster mistet livet, og hans familie ble likesom de øvrige arabiske innbyggerne, ble fordrevet fra hjembyen etter at Lydda ble i juli 1948 inntatt av israelske styrker under den arabisk-israelske krig.
Utdannelse, politisk engasjement[rediger | rediger kilde]
Habash hadde allerede begynt å studere medisin ved Det amerikanske universitet i Beirut,[12] men returnerte fra Libanon til sitt palestinske hjemland under kampene for å tjene som sanitetssoldat.[13] Etter å ha gjenopptatt studiene og til slutt fullført studiene i 1951, med spesialutdanning som barnelege, jobbet Habash først som lege i palestinske flyktningleirer i Amman. Samtidig var han involvert i Den arabiske nasjonalistbevegelsen (Arab Nationalists' Movement (ANM), arabisk: حركة القوميين العرب Harakat al-Qaumiyyīn al-'Arab), som han var med å grunnlegge i 1952 og som arbeidet for å fremme den panarabiske sak.
Leder av PFLP[rediger | rediger kilde]
Etter de arabiske staters nederlag i seksdagerskrigen i 1967 ble han inspirert av marxist-leninismen. Sammen med Wadi Haddad grunnla Habash PFLP (الجبهة الشعبية لتحرير فلسطين, l-Jabha ash-Sha'abiya li-Tahrir Filastin) i 1967.[14] I 1970-årene var denne organisasjonen særlig kjent for sine flykapringer (av kaprerne ble særlig Leila Khaled kjent og beryktet). PFLP kom stadig mer og mer på kant med den større PLO, involvert i tre flykapringer og forsøkte å få til en revolusjon i Jordan, som grenser til Israel. Dette førte til at ikke bare det beryktede Svart september, men samtlige palestinske aktivister, inkludert PLO, ble kontant utvist fra landet.
Habash var også aktiv under den libanesiske borgerkrig.
Habash forstod senere at kapringene gjorde større skade enn nytte og ekskluderte sin gamle venn Wadi Haddad fra PFLP.[15][16]
Osloavtalen fra 1993 mellom den palestinske lederen Arafat og Israel var en torn i øyet for ham. Han opprettet derfor en palestinsk opposisjon i den syriske hovedstaden Damaskus der han også involverte Hamas og Islamsk Jihad, til tross for hans egen sekulære venstreradikale ideologi.
George Habash trakk seg i 2000 som generalsekretær av helsemessige årsaker. Etter dette bodde han resten av livet sitt i Amman i Jordan. Han var gift og hadde en datter.[17]
Død[rediger | rediger kilde]
George Habash døde den 26. januar 2008 av hjerteslag i en alder av 81 år på Jordan Hospital i Amman der han var innlagt for kreftbehandling[18] og ble hedret med tre dagers landesorg på Vestbredden forordnet av Mahmoud Abbas, president i Den palestinske selvstyremyndigheten.
I Ramallah ble en plass oppkalt etter George Habash.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gerrit Hoekmann: Zwischen Ölzweig und Kalaschnikow. Geschichte und Politik der palästinensischen Linken. Unrast, Münster 1999, ISBN 3-928300-88-1.
- Yaacov Shimoni: «Habash, George», i Biographical dictionary of the Middle East. New York: Facts on File, 1991, s. 92f.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Georges Habache, Babelio forfatter-ID 142363[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopaedia Beliana, oppført som Georges Habbáš, Encyclopaedia Beliana-ID habbas-georges[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Habash, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Georges Habasch, Munzinger IBA 00000012695[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hirst, David (27. januar 2008). «George Habash». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ «PFLP-leder George Habash er død». VG. 26. januar 2008. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Arab Gateway: Palestine Who's Who (C-M) Arkivert 15. juli 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-04-21 hos Wayback Machine
- ^ Bernard Reich (1990). Political Leaders of the Contemporary Middle East and North Africa: A Biographical Dictionary. Greenwood Publishing Group. s. 528. ISBN 978-0-313-26213-5.
- ^ Macleod, Scott (28. januar 2008). «Terrorism's Christian Godfather». Time. Arkivert fra originalen 1. september 2010. Besøkt 16. september 2023.
- ^ Gerhard Schweizer. Syrien verstehen – Geschichte, Gesellschaft und Religion (4 utg.). Stuttgart: J. G. Cotta’sche Buchhandlung (Klett-Cotta Verlag). s. 279.
- ^ George Habash (2 August 1926 – 26 January 2008). I: Ma'an News Agency 24. februar 2010, lest 20. mars 2018
- ^ Sjøli, Hans Petter (26. januar 2008). «Den rasjonelle absurditet». Klassekampen.
- ^ Anderson, Raymond H. (2. april 1978). «Wadi Haddad, Palestinian Hijacking Strategist, Dies». The New York Times. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Nabulsi, Karma (29. januar 2008). «Rebel from a bygone era`internationalism'». The Guardian. Besøkt 9. mars 2019.
- ^ Hirst, David (27. januar 2008). «George Habash». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019.
- ^ Edmund L. Andrews (27. januar 2008). «George Habash, 82, founder of Popular Front for the Liberation of Palestine». The New York Times.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- PFLP: George Habash - samleside fra PFLP (engelsk)