Leila Khaled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leila Khaled
Leila Khaled rised punch.jpg
Født9. april 1944 (75 år)
Haifa
Beskjeftigelse Politisk aktivist
Parti Folkefronten for Palestinas frigjøring
Nasjonalitet Palestina
Medlem av Det palestinske nasjonalrådet, General Union of Palestinian Women, Den Palestinske Studentunion

Leila Khaled (arabisk: ليلى خالد laylà ẖālid; født 9. april 1944 i Haifa i det daværende Palestina) er en palestinsk aktivist, politiker og tidligere flykaprer. Hun er medlem av den militante venstreorienterte gruppen PFLP. Hun ble kjent blant annet for sin rolle under to flykapringer i 1969[1] og 1970.[2] Senere ble hun medlem av det palestinske parlamentet[1] og bosatte seg i Amman.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Khaled ble født i Haifa i det daværende Palestina, men ble ved ved fireårsalderen tvunget på flukt på grunn av Den arabisk-israelske krig i 1948.

Khaled ble medlem i den militante, venstreorienterte Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), stiftet av George Habash og Wadi Haddad i 1967. I 1969 ble hun historiens første kvinnelige flykaprer, da hun kapret TWA Flight 840 fra Roma til Tel Aviv. Khaled gjennomgikk plastiske operasjoner for å ikke bli gjenkjent, og et år senere forsøkte hun å kapre El Al Flight 219 fra Amsterdam til New York, men mislykkes. Khaled ble arrestert da flyet landet i Storbritannia, og ble senere utvekslet mot gisler.[3] [4]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Etter at PFLP skiftet strategi sluttet organisasjonen med spektakulære internasjonale operasjoner og flykapringer. Khaled ble politiker, medlem av politbyrået i PFLP og representant i Det palestinske nasjonalrådet (PNC), PLOs lovgivende forsamling. Hun engasjerte seg i PLO-organisasjonen General Union of Palestinian Women og arbeidet en periode på PLO-kontoret i Beirut.[5]

I 2018 kritiserte hun PNC for dets manglende evne til å løse konflikten mellom Fatah og Hamas.[6]

Et palestinsk ikon[rediger | rediger kilde]

Khaled ble et palestinsk ikon og symbol på den palestinske kampen mot den israelske okkupasjonen.[7] Fotografiet av den billedskjønne ungjenta iført kefije, med et kalasjnikovgevær i hendene, gikk verden rundt på 1970-tallet og bidro til å mytifisere den palestinske flykapreren[8]. I senere tid har hun gitt en rekke intervjuer, og det er skrevet mange bøker om henne.

Per 2014 tar hun avstand fra flykapringer som strategi, men hun er fortsatt medlem av PFLP og mener palestinsk voldsbruk mot den israelske okkupasjonen er berettiget.[9]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sarah Irving: Leila Khaled : Icon of Palestinian Liberation, Pluto Press (2012)
  • Leila Khaled: My people shall live: The autobiography of a revolutionary, Hodder and Stoughton (1973) - med George Hajjar

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Leila Khaled, Hijacker (2005) New York Times, hentet 6. juni 2013
  2. ^ Black September: Tough negotiations] BBC (1. januar 2001), hentet 6. juni 2013
  3. ^ «[Interview] Meet Leila Khaled, the first woman to hijack a plane». Euronews. 30. juni 2016. 
  4. ^ Viner, Katharine (26. januar 2001). «'I made the ring from a bullet and the pin of a hand grenade'». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019. 
  5. ^ Ettachfini, Leila (4. august 2016). «'I Had to Be the Voice of Women': The First Female Hijacker Shares Her Story». Vice Broadly. Besøkt 10. mars 2019. 
  6. ^ «Khaled: PFLP will not attend Palestinian National Council meeting». Middle East Monitor. 21. mars 2018. Besøkt 10. mars 2019. 
  7. ^ Winstanley, Asa (23. mai 2012). «Bio shows why Leila Khaled remains an icon of resistance». The Electronic Intifada. Besøkt 10. mars 2019. 
  8. ^ Lerner, Davide (29. november 2017). [hhttps://www.haaretz.com/middle-east-news/palestinians/.premium-palestinian-hijacker-leila-khaled-barred-entry-to-italy-1.5627288 «Palestinian Hijacker Leila Khaled Barred Entry to Italy From Amman»]. Haaretz. Besøkt 10. mars 2019. 
  9. ^ Schmitt, Paula (17. mai 2014). «Interview with Leila Khaled: 'BDS is effective, but it doesn't liberate land'». +972 Magazine. Besøkt 9. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)