George Erskine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
George Erskine
Lieutenant General Sir George Erskine, Commander-in-Chief, East Africa (centre), observing operations against the Mau Mau.jpg
Født23. august 1899
Hascombe
Død29. august 1965 (66 år)
Rusper
Utdannet ved Charterhouse School
Beskjeftigelse Militærperson
Nasjonalitet Storbritannia
Utmerkelser Kommandørridder av Order of the British Empire, storkorsridder av Order of the Bath, Distinguished Service Order
KallenavnBobby[1]
TroskapStorbritannia Storbritannia
VåpenartBritish Army
Militær gradGeneralløytnant
EnhetBritish Army British Army
Kommandoer2. bataljon av King's Royal Rifle Corps
7th Armoured Division
43rd (Wessex) Infantry Division
De britiske styrkene i Hongkong
De britiske styrkene i Egypt
Eastern Command
De britiske styrkene i Øst-Afrika
Southern Command
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
Mau Mau-opprøret

George Watkin Eben James Erskine (født 23. august 1899, død 29. august 1965) var en britisk general.

Erskine ble tatt opp i King's Royal Rifle Corps og tjenstgjorde under første verdenskrig i Frankrike og Belgia. I 1930-årene var han i Britisk India, og vendte tilbake til Storbritannia i 1937, da han gikk inn i staben til dem logistikkansvarlige for hele British Army.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble han del av staben i The Army Reserve, og i 1941 ble han sjef for 2. bataljon av King's Royal Rifle Corps som da var en del av 69th Infantry Brigade i Nord-Afrika,[2] hvor han gjorde seg fortjent til Distinguished Service Order i 1942.[3] han ble deretter utnevnt til sjef for 7th Armoured Division og tjenstgjorde i Nord-Afrika, Italia og Normandie i årene 1943 og 1944.[2]

Under slaget om Normandie, var imidlertid ikke den øverstkommanderende for 2. arme, Miles Dempsey fornøyd med 7th Armoured Divisions innsats og sjefen for VIII korps, Richard O'Connor anså sine ordrer overfor enheten under Operasjon Goodwood som svært forsiktige.[4] rett etter, under de vanskelige framrykningene i det kompliserte hekk-landskapet under Operasjon Bluecoat, lyktes det ikke for divisjonen å nå sine mål og Erskine ble skiftet ut. Til tross for hans ujevne resultater i felten, ble Erskine ansett for å ha evner som gjorde at han passet godt til andre oppgaver, slik at dette ble bare et forbigående tilbakeslag i hans karriere.[4] Han ble leder for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Force enhet i Belgia i 1944 og deretter sjef for 43rd (Wessex) Infantry Division i 1945.[2]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig ble han sjef for de britiske styrkene i Hongkong i 1946, og senere sjef for de britiske styrkene i Egypt i 1949. Han vendte tilbake til Storbritannia i 1952, og ble sjef for Eastern Command, reservestyrkene i Storbritannia. Åre etter ble han sendt til Britisk Øst-Afrika og sjef for styrkene der, og ble ansvarlig for å slå ned Mau Mau-opprøret i Kenya. Under Operasjon Anvil tok han militær kontroll over Nairobi fra 24. april 1954 og vanskeliggjorde slik opprørernes forsyningslinjer.

Etter engasjementet i Mau Mau-opprøret, vendte han tilbake til Storbritannia i 1955, og ble sjef for reservestyrkene i Southern Command fra 1955 til 1958 da han gikk av med pensjon.[2] Han ble en æres-adjutant til dronning Elisabeth II i årene 1955 til 1965.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mead, Richard (2007). Churchill's Lions: A biographical guide to the key British generals of World War II. Stroud (UK): Spellmount. s. 129. ISBN 978-1-86227-431-0. 
  2. ^ a b c d Liddell Hart Centre for Military Archives
  3. ^ a b thepeerage.com General Sir George Watkin Eben James Erskine
  4. ^ a b Mead, s. 131.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]