Gemma Bellincioni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gemma Bellincioni
Gemma Bellincioni som Santuzza og hennes ektemann Roberto Stagno som Turiddu, i premieren i 1890 på Cavalleria rusticana

Gemma Bellincioni, egentlig Matilda Cesira (født 18. august 1864 i Monza, død 23. april 1950 i Napoli), var en italiensk sopran og en av de mest berømte operasangerne på slutten av 1800-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gemma Bellincioni var datter av to sangere: Bassisten Cesare Bellincioni og alten Carlotta Soroldoni. Hun ble undervist av sin mor, og studerte i Napoli hos ei Giovanni Corsi og Luigia Ponte dell’Armi.

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

Gemma Bellincioni debuterte i 1880 ved Teatro della Società Filarmonica i Napoli i operaen Il segreto della duchessa av Giuseppe dell’Orefice. To år etter opptrådte hun på Teatro San Carlos i Lisboa ved siden av Enrico Tamberlick som Gilda i Giuseppe Verdis Rigoletto.

I løpet av de neste to tiårene reiste hun rundt i Europa og Sør-Amerika. Hun opptrådte imidlertid bare en gang i London (på Royal Opera House i Covent Garden i 1895). Til tross for sin berømmelse opptrådte hun aldri ved USAs mest prominente operascene Metropolitan Opera i New York City.

17. mai 1890 skapte hun hovedrollen Santuzza i Pietro Mascagnis store gjennombruddsverk Cavalleria rusticana da det hadde premiere på Teatro Costanzi i Roma. Hun spilte her mot sin ektemann, den sicilianske tenoren Roberto Stagno; de hadde giftet seg i Argentina fire år tidligere.

Hun sang også førstestemmen og skapte hovedrollen i Umberto Giordanos Fedora den 17. november 1898.Her sang hun mot den unge, lovende tenoren Enrico Caruso. Åtte år senere hadde hun førstestemmen ved den italienske premieren av Richard Strauss' Salome.

Sanglærer, skuespillerinne, forfatter[rediger | rediger kilde]

Hun trakk seg tilbake fra scenen i 1911 og begynte som sanglærer, men kom tilbake i 1916 for å spille den kvinnelige hovedrollen i stumfilmversjonen av Cavalleria rusticana, regissert av Ugo Falena.

Bellincioni skrev en lærebok for sangere, som ble gitt ut i Berlin i 1912 og skrev en selvbiografien Io e il palcoscenico som ble gitt ut i Milano i 1920. Hun levde sine siste år i Napoli, hvor hun døde 85 år gammel.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Warrack og Ewan West: The Oxford Dictionary of Opera, 1992, 782 pag., ISBN 0-19-869164-5
  • Necrologio su il Mattino, Napoli, 24 aprile 1950
  • Michael Scott: The Record of Singing, 1977, volume one, 243 pag, ISBN 0-7156-1030-9