Gammel-Tóken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gammel-Tóken var en fiktiv hobbit fra romanen Ringenes Herre. Han var bestefaren til Bilbo Lommelun, oldefaren til Frodo Lommelun og Muntiadok Brennibukk og tipp-oldefaren til Peregrin Tók. Gammel-Tóken ble 130 år gammel og var den lengstlevende hobbiten helt til Bilbo slo han.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gammel-Tóken ble født i år 2790, men ingenting er kjent om hans utseende som ung. Studiet av hans mange etterkommere tyder imidlertid på at han, i likhet med flere i slekten, hadde brunt hår. Men ettersom han ble eldre, ble håret hvitt - akkurat som med barnebarnet Bilbo Lommelun noen tiår senere. I filmatiseringen av The Hobbit, av Peter Jackson, blir Gammel-Tóken fremstilt som en energisk, lubben gammel hobbit, med relativt langt hvitt hår med tykke kinnskjegg, og en utstående nese.

Gammel-Tóken knyttet et sterkt vennskap med trollmannen Gandalv grå. Samtidg som de aller fleste andre hobbiter hadde for vane å frykte mennesker, og andre talende arter som var fremmede for Hobsyssel. Gammel-Tóken døde i år 2920 i løpet av Midgards tredje tideverv, når han var 130 år gammel. Dette gjorde ham til den eldste hobbiten som noen gang har levd i Midgard. Denne rekorden ble ikke slått av Bilbo Lommelun, hans barnebarn, før et helt århundre senere.

I løpet av sitt lange liv fødte Gammel-Tóken og kone Adamanta Boulot elleve ganger. Dermed var de i mange år det hobbit-paret som skal ha født det største antallet barn. Men denne rekorden ble også utlignet og deretter slått, etter slutten av den store Ring-krigen, av Samvis Gamgod. Sammen med Sams kone Rosi Småtun fikk de til sammen tretten hobbit-barn. I år 2848, når han var 58 år gammel, etter farens død, fikk Gammel-Tóken rollen som «Thegn» en stor politisk skikkelse i Hobyssel. Men denne tittelen ble senere overført til hans eldste sønn Isemgrim III. Etter hans død forble Gammel-Tóken en av de mest kjente hobbitene i fylket, på grunn av hans lange levetid.