Gabino Miranda Melgarejo
| Gabino Miranda Melgarejo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. feb. 1960[1] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1987–2013), katolsk biskop (2004–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universidad de Navarra | ||
| Nasjonalitet | Peru | ||
Gabino Miranda Melgarejo (født 19. februar 1960 i Piscaya i Apurímac i Peru) er en tidligere geistlig som var hjelpebiskop i Ayacucho, og som ble tvangslaisert for kirkerettslige forbrytelser av seksuell art (pederasti).[2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Gabino Miranda Melgarejo ble presteviet den 17. desember 1987. Han var kapellan i San Jerónimo i Andahuaylas, Curahuasi og Chuluanca, sogneprest i katedralmenigheten i Ayacucho og rektor for presteseminaret der. Han var medlem av Presteselskapet av Det hellige kors.[3] Fra 2001 til 2003 studerte han ved Universitetet i Navarra i Spania og mottok lisensiatsgrad i teologi. Han ble etterpå, fra juli 2003, prest ved Santiago de Chile Apóstol de Talavera.
Hjelpebiskop i Ayacucho
[rediger | rediger kilde]Den 3. juli 2004 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Usula og utnevnte ham til hjelpebiskop i Ayacucho o Huamanga. Erkebiskopen av Ayacucho o Huamanga, Luis Abilio Sebastiani Aguirre, bispeviet ham den 21. august samme år; medkonsekratorer var biskopen av Abancay, Isidro Sala Ribera, og den apostoliske nuntius til Peru, erkebiskop Rino Passigato. Gabino Miranda Melgarejo var også generalvikar for erkebispedømmet Ayacucho o Huamanga.
Den 25. mai 2013 fratrådte biskop Miranda.
Laisert
[rediger | rediger kilde]I juni 2013 var beslutningen formet i Roma om at han også skulle fratas presterettighetene: Den 24. september 2013 tilbakeførte pave Frans ham til lekmannsstatus «for synder mot det sjette bud».[4] Han var blitt anklaget for å kreve «seksuelle tjenester» fra mindreårige (etter kirkelovens definisjon) under deres skriftemål.[5]
Biskop mot biskop: Fra den 5. juli hadde erkebiskop Salvador Piñeiro, som også er president for Den peruvianske bispekonferanse, kjent til straffene som ble ilagt. Han var ikke i tvil om at de har rett. – Den hellige stol og pave Frans må ha gode grunner for å straffe en biskop så drastisk. Paven brukte den strengeste straffen for en prest, og den må aksepteres som sådan, sa han til journalister. – - Detaljene er beskyttet av etterforskningshemmeligheten, men jeg kan si at siktelsen gjaldt de alvorligste forbrytelsene mot sjette bud, det vil si urene handlinger mot mindreårige.
Avgjørelsen ble støttet av noen peruanske biskoper, og kritisert av andre. Den emeriterte biskop Luis Armando Bambarén Gastelumendi reagerte som erkebiskop Piñeiro. – Ondskap kan ikke skjules. Det er uakseptabelt for en biskop å antaste mindreårige, sa han. Det var da kardinal Juan Luis Cipriani Thorne tok til orde, og han til og med anklaget paven for å delta i «heksejakten».[6].
Kardinal Cipriani mente at saksbehandlingen mot Gabino Miranda var mangelfull ved det at den skjedde under inntrykk av en strategi for å diskreditere ham i opinionen orkestrert av folk som var imot ham. Msgr Gabino Miranda benektet skyld i anklagene i et brev sendt 1. juli til sekretæren for Kongregasjonen for troslæren, erkebiskop Luis Francisco Ladaria Ferrer S.J., sa at han var offer for en urettferdig rettssak ved Vatikanets domstoler. Men han erkjente at han i et tidligere brev til pave Benedikt XVI, sendt i februar, hadde tilstått for paven at han hadde begått «uforsiktighet», og forsikret at disse «antatte manglene ikke kunne klassifiseres som forbrytelser». Av denne grunn anså han reaksjonen fastsatt av Kongregasjonen for troslæren som «uforholdsmessig».[7]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean Villot (1905-1979) *1954
- Erkebiskop Luigi Dossena (1924-2021) *1970
- Erkebiskop Luis Abilio Sebastiani Aguirre S.M. (1935-2020) *1993
- Biskop Gabino Miranda Melgarejo (1960-) *2004[8] (laisert 2013)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ katolsk hierarki ID mirme[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gabino Miranda, Evêque auxiliaire de Ayacucho, destitué pour pédérastie
- ^ Destituido por pederastia Gabino Miranda, obispo auxiliar de Ayacucho. La Obra dice que no era de Opus, sino de la Sociedad sacerdotal de la Santa Cruz, Periodista digital, 20. september 2013, lest 31. mai 2019.
- ^ Bischof aus Peru wegen Sex-Vergehen zwangslaisiert
- ^ Retour d’un évêque á l’état laïc, Infocatho, 26. september 2013, lest 31. mai 2019.
- ^ Wojna peruwianskich biskupow z pedofilia, Wyborcza.pl, lest 2017-11-18
- ^ Andrea Tornielli: Una strategia organizzata dietro le accuse di pedofilia al vescovo Miranda, La Stampa, 7. oktober 2013, lest 11. august 2018
- ^ www.catholic-hierarchy.org mirme, lest 6. juni 2023