Gérard Antoine Léopold Daucourt

Gérard Antoine Léopold Daucourt
Født		29. apr. 1941 (83 år) Delémont
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1966–), diakon (1965–), katolsk biskop (1991–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Troyes (1992–1998) Bishop of Nanterre (2002–2013) bishop of Orléans (1998–2002) koadjutor (1991–1992)
Nasjonalitet		Frankrike

Gérard Antoine Léopold Daucourt (født 29. april 1941 i Delémont i Sveits) er en fransk geistlig og emeritert katolsk biskop av Nanterre.

Liv og virke

Prest

Gérard Antoine Léopold Daucourt ble presteviet den 26. juni 1966.

Koadjutorbiskop av Troyes

Pave Johannes Paul II utnevnte ham til koadjutorbiskop av Troyes den 1. februar 1991. Erkebiskopen av Besançon, Lucien Charles Gilbert Daloz, ordinerte ham til biskop den 14. april samme år; Medkonsekratorer var André Pierre Louis Marie Fauchet, biskop av Troyes, og Pierre François Marie Joseph Duprey MAfr, sekretær for det pavelige råd for fremme av kristen enhet.

Han er særlig bemerket for sin sakkyndighet innenfor økumenikken, ikke minst overfor de ortodokse kirker.

Biskop av Troyes

Etter at André Pierre Louis Marie Fauchet trakk seg, etterfulgte han ham som biskop av Troyes den 4. april 1992.

Biskop av Orléans

Den 2. juli 1998 ble han utnevnt til biskop av Orléans.

Biskop av Nanterre

Den 18. juni 2002 ble han utnevnt til biskop av Nanterre og innsatt den 22. september samme år.

Daucourt er kommet med flere sterke uttalelser (f.eks. om behovet for å avlegge stemme ved politiske valg selv om den best egnede tilgjengelige kandidatens program ikke er i nærheten av kristne prinsipper, og kritikk av biskopen av Recife etter ekskommunikasjon ilagt etter at en vordende meget ung mor gjennomgikk en abort). Han hadde nær kontakt med det gresk-ortodokse hierarki ved Phanar i Tyrkia, og sammen med kardinal Philippe Barbarin av Lyon tilbrakte han dagen den 13. april 2004 (syvende hundreårsdagen for det fjerde korstogs inntog av Konstantinopel) i selskap med patriark Bartolomeus I der.

Den 14. november 2013 innvilget pave Frans hans tidlige avgang av helsemessige årsaker.

Verker

• Le nouveau printemps de la foi en Russie avec Irène Semenoff et Nikita Struve, Saint-Paul éditions, 2000.
• Les sources et les grands larges, Parole et Silence, 2003.
• Chemins vers l'unité : La communion dans l'Église, Parole et Silence, 2005.
• Dieu, chemin vers l'homme ; l'homme chemin vers Dieu, Parole et Silence, 2006.
• La miséricorde pour tous... sauf pour les prêtres ?, Éditions du Cerf, 2015.
• Prêtres en morceaux, Éditions du Cerf, 2022.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
• Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
• Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
• Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
• Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
• Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
• Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
• Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
• Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
• Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
• Erkebiskop Maurice-Louis Dubourg (1878-1954) *1929
• Biskop Claude-Constant-Marie Flusin (1911-1979) *1948
• Erkebiskop Lucien Charles Gilbert Daloz (1930-2012 ) *1975
• Biskop Gérard Antoine Léopold Daucourt (1941-) *1991