Fyrebilsbibelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Fyrebilsbibelen eller Studentmållagsbibelen er navn på den første oversettelsen av hele Bibelen til landsmål. Bibelen kom ut sommeren 1921 med tittelen Bibelen eller Den Heilage Skrifti og undertittelen Dei kanoniske bøkerne i Det Gamle og Det Nye Testamentet. Den ble trykket i et opplag på 50 000.

Navnet fyrebilsbibelen kom av at man ikke hadde ferdig en hel vitenskapelig oversettelse fra grunntekstene. Oversettelser på andre skandinaviske språk ble derfor lagt til grunn for oversettelsen. Arbeidet i bibelnemnden til Studentmållaget i Oslo ble ledet av Peter Hognestad. Som helhet bærer bibelutgaven mest preg av Alexander Seippel, som samlet oversatte omkring en tredjedel av Bibelen. Elles var flere med på å oversette større eller mindre deler av skriftene. Blant disse kan man nevne Lars Eskeland, Jon Mannsåker, Arne Bergsgård, Torkell Mauland, Erik Eggen, Elias Blix, Ivar Mortensson og Anders Hovden. Gustav Indrebø gikk gjennom språkføringen, og sørget for at alt fikk samme form og rettskrivning. Midtsommersdagen i 1921 tok bibelnemnden imot de første eksemplarene av den ferdige Bibelen, og etter ti år var hele opplaget utsolgt. Det Norske Bibelselskapet sikret seg rettene til bibelutgaven, og gikk i gang med å forberede en ny revidert utgave i samsvar med bokmålsutgaven fra 1930. Ragnvald Indrebø tok på seg revisjonen, og i 1938 kom den første «endelige» nynorske Bibelen ut. Denne bibelutgaven blir gjerne kallet Indrebøbibelen.

Seippel brukte en fulltonende og klangrik nynorsk, og han var en språkkunstner. Med Martin Luther som forbilde la han vekt på å få et folkelig bibelspråk. Seippel sa at «språket skulle vera so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja». Seippel greide å gi det nynorske bibelspråket den rike klangen som har preget det nynorske bibelspråket helt fram til i dag. Det var Seippel som først brukte «Lat»-formene i dei tre første bønnene i Fadervår: «Lat namnet ditt helgast». I 1978 kom en form med «La -» også inn i bokmålsoversettelsen.

Utdrag fra Fjerde mosebok[rediger | rediger kilde]

Fjorde Mosebok 1. kapitlet

1 So var det den fyrste dagen i den andre månaden året etter dei hadde fare frå Egyptarlandet, då tala Herren til Moses på Sinaiheidi, i møtetjeldet, og sagde: 2 «De skal taka tal på heile Israels-lyden etter ætter og ættgreiner, og skriva upp namni på alle karar, ein for ein, 3 alle våpnføre menner i Israel som er tjuge år gamle eller meir, skal de mynstra, flokk for flokk, du og Aron. 4 Og med dykk skal det vera ein mann av kvar ætt, den som er hovdingen for alle greinerne i ætti.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Studentmållaget i Oslo: Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900-2000, Oslo 2003. ISBN 82-521-5698-3
Bibelutgaver i Norge

Stjórn (ca. 1200) | Christian IIIs Bibel (1550) | Den Resen-Svaningske Bibel (1647) | Bibal daihe Bassi čala (1895) | Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker (1902/1938) | Fyrebilsbibelen (1921) | NO30 (1930) | Indrebøbibelen (1938) | NO78 (1978) | Norsk Bibel (1988) | Bibelen Guds Ord (1997) | Bibel 2011