Grå gaffelstjert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Furcula bifida»)
Grå gaffelstjert
Nomenklatur
Furcula bifida
Brahm, 1787
Populærnavn
grå gaffelstjert
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieTannspinnere
SlektFurcula
Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone; i Norge nord til Nord-Trøndelag

Grå gaffelstjert (Furcula bifida) er en sommerfugl som tilhører familien tannspinnere (Notodontidae). Den er forholdsvuis vanlig i det sørligste Norge, og det finnes eldre funn nord til Nord-Trøndelag.

Larven

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 32 – 43 mm), kraftig spinner, den dominerende fargen er lysegrå. Hodet er middels stort, antennene er snaut halvparten så lange som forvingen og fjærformede hos begge kjønn, ganske smale hos hunnen. Kroppen er kort, tykk og sylindrisk. Brystet er kledt med lange hår. Det er gråhvitt foran og på sidene, i midten er det en noe varierende tegning i svart og gult. Bakkroppen er tett kledt med ganske korte, hvitlige hår. Forvingen er avlang, noe avrundet, grålig hvit med et bredt, svartkantet, lysgrått tverrbånd litt innenfor midten. Dette tverrbåndet er jevnbredt, i motsetning til tilsvarende bånd hos liten gaffelstjert og hvit gaffelstjert. Vingen har også noen små, svarte flekker ved roten og svarte flekker langs ytterkanten, i hvert mellomrom mellom vingeårene. Bakvingen er skittenhvit, noen ganger litt mørkere i den ytre delen, med svarte flekker langs ytterkanten. Larven er gulgrønn på undersiden, rødbrun på ryggen. Hodekapselen er lysbrun med mørke flekker. På det bakerste kroppsleddet sitter to lange, rørformete, knudrete vedheng. Ut fra disse kan det skytes tynne, piskeaktige, røde tråder.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Grå gaffelstjert lever i løv- og blandingsskoger med innslag av osp eller vierarter. Det skal helst være litt lysåpent og solrikt. Larvene lever på busker og trær i pilefamilien (Salicaceae), i noen grad også bjørkefamilien (Betulaceae). De viktigste næringsplantene i Norden er osp (Populus tremula) og selje (Salix caprea). De voksne sommerfuglene flyr om natten i mai – juli. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 80 – 120 egg på oversiden av næringsplantens blader. Som unge lever larvene ofte i små grupper, senere hver for seg. Som hos andre gaffelstjerter inntar larven en karakteristisk skremmestilling om den blir forstyrret. Larven er utvokst i august – september, de forandrer da farge og blir mye mørkere. Den spinner seg inn i en hard, brunlig kokong laget av silke og opptygd ved, som er festet til trestammen eller en grein. Inne i kokongen forvandler larven seg til en puppe, som overvintrer, av og til to ganger, før den klekkes. Rett før klekkingen skiller puppen ut en væske som mykner den harde kokongen, slik at den kan komme seg ut.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Grå gaffelstjert finnes fra Mellom-Europa, videre østover gjennom Russland til Mongolia. En nært beslektet art, Furcula interspersa, finnes i Nord-Afrika. I Norge forekommer den forholdsvis vanlig i lavlandet på Sør- og Østlandet. Det finnes eldre funn fra Hordaland og Nord-Trøndelag, mens noen publiserte funn av denne arten fra Nordland har vist seg å være feilbestemminger av liten gaffelstjert (Furcula furcula).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]