Friedrich Wilhelm Marpurg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (2).jpg
Født 21. november 1718
Wendemark
Død 22. mai 1795
Berlin
Nasjonalitet Tyskland

Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.

Virke[rediger | rediger kilde]

Marpurg ble ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.

Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.

Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst