Friedrich Wilhelm Marpurg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (2).jpg
Født 21. november 1718
Wendemark
Død 22. mai 1795 (76 år)
Berlin
Yrke Organist, komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritiker
Nasjonalitet Tyskland

Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.

Virke[rediger | rediger kilde]

Marpurg ble ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.

Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.

Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst