Friedrich Wilhelm Marpurg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (2).jpg
Født21. november 1718[1][2]
Wendemark
Død22. mai 1795[3][4][1][2] (76 år)
Berlin[5]
Beskjeftigelse Organist, komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritiker
Nasjonalitet Tyskland

Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Marpurgs tidlige år er bare utfullstendig overlevert. Men det er sikret at han i ungdomsårene fikk en god utdannelse og ble venn med Johann Joachim Winckelmann og Gotthold Ephraim Lessing. Han studerte rettsvitenskaper fra 1738 i Jena og fra 1739 i Halle.[6] Som student skrev han en pasquinade mot en gammel magister i Jena og måtte deretter først flykte til Holland, deretter til Argentan/Orne i Frankrike, for å unnslippe en fengselsstraff i Spandau utskrevet av den preussiske konge.

Fra 1748 studerte Marpurg ved det brandenburgske universitet i Frankfurt/Oder.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Marpurg levde så en tid i Paris swe han var sekretær hos en general von Rothenburg og der ble kjent med Rameaus teorisystem, og tilbrakte deretter en årrekke vekselvis i Hamburg og Berlin. Han ble i sistnevnte by ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.

Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.

Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb121717545
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Friedrich Wilhelm Marpurg, marpurg-friedrich-wilhelm
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Friedrich Wilhelm Marpurg, biography/Friedrich-Wilhelm-Marpurg
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 3. mai 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ Angaben zu Marpurgs Lebenslauf nach: Schulze, Hans-Joachim: Friedrich Wilhelm Marpurg, Johann Sebastian Bach und die 'Gedanken über die welschen Tonkünstler' (1751). Bach-Jahrbuch 90 (2004), 121–132.
  7. ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst