Johann Friedrich Agricola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Friedrich Agricola
Født 4. januar 1720
Dobitschen
Død 2. desember 1774
Berlin
Nasjonalitet Tyskland

Johann Friedrich Agricola (født 4. januar 1720 i Dobitschen ved Altenburg i Thüringen, død 12. november (2. desember) 1774 i Berlin) var en tysk musiker, komponist og musikkskribent.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Agricolas mor var en nær slektning av Georg Friedrich Händel.[1] Grunnleggende musikkutdanning fikk Agricola av skolemesteren Johann Paul Martini mellom 1725 og 1738, senere var han elev av Johann Sebastian Bach. Sammen med Bachs sønn Carl Philipp Emanuel skrev Agricola en omfattende nekrolog over J. S. Bach.

Johann Friedrich Agricola skrev hovedsakelig vokale verk, som oratorier, kantater, lieder og operaer. Komposisjonene viser en tydelig innflytelse fra Johann Adolf Hasse og Carl Heinrich Graun, og Agricola gjorde seg i større grad bemerket som organist og musikkteoretiker enn som komponist. Hans hovedverk er Anleitung zur Singekunst, Berlin 1757, en bearbeidelse av Pier Francesco Tosis Osservazioni sopra il canto fermo.

Scenemusikk[rediger | rediger kilde]

  • Il filosofo convinto in amore, Divertissement. Uroppført høsten 1750 Potsdam
  • La ricamatrice divenuta dama, Intermezzo (1. november 1751 Potsdam)
  • Il re pastore, Opera i tre akter. Libretto: Leopoldo de Villati. Uroppført 9. oktober 1752 Berlin, tapt[2]
  • La citadella ingannata, Opera. Uroppført 1752 Antwerpen
  • Cleofide, Opera seria tre akter. Libretto: Pietro Metastasio Alessandro nell’Indie. Uroppført under karnevalet i Berlin 1754
  • La nobilità delusa, Dramma giocoso, tre akter. Uroppført 1754 Charlottenburg
  • Il tempio d'amore, Festa teatrale. Libretto: Giovanni Pietro Tagliazucchi, etter Friedrich II. Uroppført 30. september 1755 Charlottenburg, til prins Ferdinand von Preußen og prinsesse Anna Elisabeth von Schwedts bryllup
  • Psyche, Opera i tre akter. Uroppført 1756 Berlin
  • Die Sendung des Heiligen Geistes, Oratorium. Skrevet i 1757
  • Die Hirten bei der Krippe zu Bethlehem, Oratorium. Sammen med Johann Joachim Quantz. Libretto: Karl Wilhelm Ramler. Uroppført 25. desember 1757 Berlin
  • Die Auferstehung und Himmelfahrt Jesu, Oratorium. Libretto: Karl Wilhelm Ramler. 25. desember 1757 Berlin
  • L'ippocondriaco overo L'uomo fantastico, Intermezzo i tre deler. Uroppført 1763 Charlottenburg
  • Achille in Sciro, Opera seria i tre akter. Libretto: Pietro Metastasio. Uroppført 16. september 1765 Berlin, til «Prinzen von Preußen» [senere kong Friedrich Wilhelm II., 1786–1797] og prinsesse Elisabeth von Braunschweigs bryllup
  • Semiramis, skuespill i tre akter av Voltaire. Uroppført 11. juni 1767 Hamburg, tapt
  • Amor e Psiche, Opera seria i tre akter. Libretto: Antonio Landi. Uroppført 5. oktober 1767 Berlin, bryllupsmusikk, tapt
  • Oreste e Pilade Opera seria i tre akter. Libretto: Antonio Landi. Uroppført 24. mars 1772 Berlin. Revidert oppsetning I Greci in Tauri: mars 1772 Potsdam

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Charles Burney: Tagebuch einer musikalischen Reise, zeno.org
  2. ^ Il re pastore (Johann Friedrich Agricola)Opening Night! Opera & Oratorio Premieres, Stanford University.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata