Friedrich Ebert junior

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Friedrich Ebert junior
Bundesarchiv Bild 183-83285-0029, Friedrich Ebert.jpg
Født12. september 1894
Bremen
Død4. desember 1979 (85 år)
Øst-Berlin
Gravlagt Zentralfriedhof Friedrichsfelde, Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Far Friedrich Ebert
Søsken Karl Ebert
Beskjeftigelse Politiker
Parti Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet Det tyske keiserrike, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland, Øst-Tyskland
Medlem av Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Utmerkelse
8 oppføringer
Æresborger av Berlin, Karl Marx-ordenen, Banner der Arbeit, Stern der Völkerfreundschaft, Held der Arbeit, Fedrelandets fortjenstorden i gull, Leninordenen, Ordenen folkenes vennskap

fra høyre: Ernst Heilmann, Friedrich Ebert, Alfred Braun, Heinrich Giesecke, Hans Flesch og Kurt Magnus som fanger i KZ Oranienburg, august 1933

Friedrich Ebert (født 12. september 1894 i Bremen; død 4. desember 1979 i Øst-Berlin)[1], også kalt Fritz Ebert, var en sosialdemokratisk politiker i SPD under Weimarrepublikken, og etter avslutningen av den andre verdenskrigen, Overborgermester for SED i Øst-Berlin.

Liv[rediger | rediger kilde]

Friedrich Ebert junior var sønn av den sosialdemokratiske politiker og Reichspräsident Friedrich Ebert. Friedrich junior utdannet seg som boktrykker og var fra 1910 medlem av Sozialistische Arbeiterjugend og fra 1913 av SPD. Fra 1915 til 1918 var han soldat i den første verdenskrigen.[2]

Weimarrepublikken[rediger | rediger kilde]

Under Weimarrepublikken var Ebert redaktør av ulike sosialdemokratiske tidsskrifter, bl.a. Vorwärts. Han var i begynnelsen av 1930-årene medlem av Det prøyssiske statsråd og fra 1928 til 1933 av Riksdagen.

Under nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen satt Friedrich Ebert junior i forskjellige konsentrasjonsleire, bl.a. i KZ Oranienburg og KZ Börgermoor.

Etter den andre verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Da den sovjetiske okkupasjonsmakten slo sammen SPD og SED, ble Friedrich Ebert junior i 1946 en av delstatslederne i SED, medlem av partiets representantskap (tysk: Vorstand), senere sentralkomiteen og fra 1949 politbyrået i SEDs sentralkomite. Fra 1946 til 1967 var han overborgermester i Øst-Berlin. Ebert var medlem av Statsrådet fra 1960 til sin død i 1979. Han var dets nestformann fra 1971 til 1979 og fungerende formann 1. august – 3. oktober 1973.[3]

Æresbevisninger og strykninger[rediger | rediger kilde]

I DDR-perioden ble han tildelt Karl Marx-ordenen, Vaterländischer Verdienstorden og Großer Stern der Völkerfreundschaft.

Øst-Berlins magistrat utnevnte ham 5. juli 1967 til æresborger av Berlin. Etter Die Wende ble han i 1992 strøket av listen over Berlins æresborgere.

Eberts urne er satt ned på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg i Berlin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «biosop». zhsf.gesis.org. Besøkt 22. mars 2019. 
  2. ^ «Ebert, Friedrich». Bundesstiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur. Besøkt 22. mars 2019. 
  3. ^ «biorabwr». zhsf.gesis.org. Besøkt 22. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]