Friedrich Adler (politiker)
| Friedrich Adler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1879[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 2. jan. 1960[1][2][3][6] (80 år) Zürich[7] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, filosof, fysiker, oversetter | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Far | Victor Adler | ||
| Mor | Emma Adler | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Cisleithania | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Friedrich Adler (født 9. juli 1879 i Wien, død 2. januar 1960 i Zürich) var en østerriksk politiker, forfatter og revolusjonær, kjent for sitt drap på landets ministerpresident Karl von Stürgkh i 1916.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Friedrich Adler var sønn av den sosialdemokratiske politikeren Victor Adler. Han ble utdannet i kjemi, fysikk og matematikk fra Universität Zürich.
Politiker[rediger | rediger kilde]
I 1897 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Österreichs, og var fra 1907 redaktør av partibladet Der Kampf. Han var en venn av Albert Einstein.
Han deltok i den filosofiske diskusjon omkring Ernst Mach, og publiserte Die Entdeckung der Weltelemente (zu E. Machs 70. Geburtstag)[8]
I 1909-1910, mens han studerte i Zürich, ble Adler vurdert til å overta lærestolen i fysikk, men han henviste til Einsteins større ekspertise, og ble lobbyist for Einsteins utnevnelse i stedet.[9]
Adler ble opptatt av den internasjonale fagbevegelsen, og oppgav i 1911 sine vitenskapelige aktiviteter for å bli generalsekretær for SPÖ, noe han var til 1914. Han ble partiets talsmann, og etter første verdenskrig var brutt ut gikk han sterkt i mot at partiet skulle støtte krigen.
I sin kamp mot Østerrike-Ungarns krigspolitikk gikk han 21. oktober 1916 til drastiske metoder da han skjøt landets president, Karl Stürgkh, tre ganger med en pistol og drepte ham. Han ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til fengsel på livstid, hvilket den gang reelt svarte til 18 år.
Da novemberrevolusjonen var brutt ut i 1918 ble han løslatt. Han spilte en viktig rolle som leder av arbeiderrådene, Arbeiterräte, og som medlem av Nasjonalrådet. Fra midten av 1920-årene var han primært aktiv i Sosialistisk Internasjonale, der han var generalsekretær i over femten år. Etter annen verdenskrigs utbrudd flyktet han til USA, og etter krigen, i 1946, trakk han seg fra politikk og redigerte en bok med sin fars brevkorrespondanse med August Bebel og Karl Kautsky.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000004549, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 6895[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 504[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Lenin, Vladimir (1909). «Materialism and Empirio-Criticism». Besøkt 11. november 2013.
- ^ Vallentin, Antonina (1954). The Drama of Albert Einstein. Garden City, NY: Doubleday & Company Inc. s. 50.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norbert Leser: Zwischen Reformismus und Bolschewismus. Der Austromarxismus als Theorie und Praxis. Wien 1968.
- Norbert Leser, Richard Berczeller: Als Zaungäste der Politik. Wien 1977.
- Joseph Buttinger: Am Beispiel Österreichs. Köln 1953.
- Helene Maimann: Politik im Wartesaal Österreichische Exilpolitik in Großbritannien. Wien 1975.
- Rudolf G. Ardelt: Friedrich Adler. Probleme einer Persönlichkeitsentwicklung um die Jahrhundertwende. Wien 1984.
- J. Zimmermann: Von der Bluttat eines Unseligen. Das Attentat Friedrich Adlers und seine Rezeption in der sozialdemokratischen Presse. Wien 2000.
- Julius Braunthal: Victor und Friedrich Adler. Zwei Generationen Arbeiterbewegung. Wien 1965.
- Hans Egger: Die Politik der Auslandsorganisationen der österreichischen Sozialdemokratie in den Jahren 1938 bis 1946. Denkstrukturen, Strategien, Auswirkungen. Dissertation Universität Wien, Wien 2004.
- Manfred Bauer: Friedrich Adler - Rebell der Einheit. Trotzdem-Verlag 2004.
- Walter Wiltschegg: Österreich - der „Zweite deutsche Staat“? Der nationale Gedanke in der Ersten Republik. Graz/Stuttgart 1992.
- John Zimmermann: „Von der Bluttat eines Unseligen“. Das Attentat Friedrich Adlers und seine Rezeption in der sozialdemokratischen Presse (= Schriftenreihe Studien zur Zeitgeschichte, Band 19). Verlag Dr. Kovač, Hamburg 2000, ISBN 3-8300-0043-X.