Fridthjov Anderssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fridthjov Anderssen
Fridthjov Anderssen.jpg
Født26. april 1876[1]Rediger på Wikidata
BeiarnRediger på Wikidata
Død9. mai 1937[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Beskjeftigelse Komponist, musikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Fridthjov Anderssen (født 26. april 1876, død 9. mai 1937) var en norsk komponist. Han virket i Bodø hele sitt liv som organist, kordirigent og komponist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Fridthjov Anderssen ble født 26. april 1876 på Moldjord i Beiarn, som den yngste i søskenflokken. Foreldrene hans var Ole Anderssen og Gjertru Meland. Faren var svært interessert i musikk. Han var felespiller og kirkesanger, og hjemme hadde de både fiolin, gitar og husorgel.

I 1886 flyttet familien til Hernes ved Bodø. Alle søskene var aktiv i byens musikkliv, og Fridthjov vokste opp i et godt musikkmiljø. Fridthjov begynte tidlig å spille orgel, og faren kjøpte også et piano mot slutten av 1880-årene.

Studier[rediger | rediger kilde]

Fridthjov begynte tidlig å skrive musikk. Fra 1888 fikk han musikalsk skolering av Bodø kirkes første organist, Erik Aulie fra Oslo.

I perioden 1893-1895 tok han to semester ved Peter Lindemans musikkonservatorium i Oslo. Her studerte han orgel og piano hos Peter Brynie Lindeman og Kristian Lindeman, harmonilære hos Gustav Fr. Lange og kontrapunkt hos Johannes Haarklou og Catharinus Elling.

I 1895 holdt han sin første offentlige konsert som organist. Han holder flere konserter dette året i Bodø, Folda, Lofoten og Vesterålen.

Fridthjov Anderssen var organist i Bodin kirke fra 1895 til 1901. Samtidig var han dirigent for den nyopprettede Bodø orkesterforening og dirigent for Bodø Håndverkersangforening, som han begynner å komponere musikk for.

Han møtte sin framtidige kone Aagot Nilssen tidlig, men økonomien tillot dem ikke å gifte seg før i 1912.

Høsten 1901 reiste Fridthjov Anderssen til konservatoriet i Leipzig for å studere. Dette hadde han lenge hatt planer om, og nå hadde han endelig penger til å gjøre det. I Leipzig fikk han lærerne Homeyer i orgelspill, Jadassohn og senere Emil Paul i kontrapunkt. Han måtte reise hjem igjen sommeren 1902.

Virke i Bodø[rediger | rediger kilde]

Fra 1902 bodde han i Bodø. Han arbeidet som dirigent for korene Bodø Håndverkersangforening og Bodø Sangforening, og han ble organist i Bodø kirke i 1905. I tillegg var han leder for orkester og hornmusikk, samt lærer i pianospill.

Fridthjov Anderssen ble mest kjent for sine korverk. I perioden 1902-1904 komponerte han Utfærdsdråpa, til tekst av Per Sivle for solister, kor og orkester. Fridthjov Anderssen ble tatt opp som medlem i Norsk Komponistforening i 1928.

Verket Nordland for baryton og mannskor til tekst av Knut Hamsun ble komponert i 1913. Det var et bestillingsverk for Nordlands sangerforbund, som skulle framføre det på landssangerstevnet i Oslo i 1914. Sangerforbundet, bestående av 90 mann, gjorde en konsertturne langs kysten sørover til Oslo. Konserten i Oslo ble en stor suksess, og bidro til å gjøre Fridthjov Anderssen kjent.

Bodøkantaten for kor, barytonsolo og orkester, ble skrevet til Bodø bys 100-årsjubileum i 1916.

Fridthjov Anderssen fikk imidlertid aldri store inntekter fra komposisjonene sine. Han overlevde på den lille lønnen som organist i Bodø kirke, som pianolærer og dirigent, og øvrige musikalske aktiviteter i byen.

Hans orgelfantasi over koralen Av dypest nød regnes som et av de viktigste norske orgelverk. Den ble til i 1917, før det andre oppholdet hans i Leipzig. Han spilte den i 1924 på organistforeningens konsert. I 1933 spilte han den på en olsok-konsert i Nidarosdomen.

Mot slutten av sitt liv fikk han et arbeidsstipend for komponister fra Oslo by. Han var imidlertid syk og døde 9. mai 1937, 61 år gammel.

Komponisten Geirr Tveitt har laget et orkesterarrangement til Anderssens verk Nordland.

Musikalsk stil[rediger | rediger kilde]

Fridthjov Anderssens musikk er skrevet i et senromantisk tonespråk, ofte med avanserte akkordganger og modulasjoner.

Fridthjov Anderssen skriver i brev i slutten av 1890-årene (sitert fra Bakke og Hanssen): «Hvilken musikk har mest verd: den som uten forhindring strømmer inn i sjelens øre, fyller et øyeblikk og går ut det annet. Eller den som kanskje til en begynnelse virker fremmed – endog frastøtende, men litt etter litt trenger inn, synker ned i dypet av sjelen, hvor den møter gjenspeiling og ekko.»

Fridthjov Anderssen ble tidlig en beundrer av Wagner. «Alle korset seg i begynnelsen over [Wagners] musikk og kalte det musikk-anarki. Nå er alle begeistret [...], og en finner melodi der en ikke merket den før. – Jeg er glad i klassisk musikk [dvs før Wagner]. Beethoven er min gud (liksom Wagner). Men for nålevende å skrive klassisk musikk...»

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Orgel[rediger | rediger kilde]

  • Introduksjon og fuge i f-moll
  • Sørgemarsj (1900)
  • Bryllupsmarsj (1900)
  • 3 fuger (1902)
  • Festpreludium over "Av høyheten opprunnen er" D-dur
  • Festpreludium over "Av høyheten opprunnen er" Ess-dur
  • Festpreludium over "Fra himlen høyt" Ess-dur
  • Festpreludium over "Fra himlen høyt" C-dur
  • Orgelkoral "Akk visste du som går i syndens lenke"
  • Fuge med koralen "Frykt, mitt barn den sanne Gud"
  • 6 små preludier
  • Fantasi over koralen "Av dypets nød": Introduksjon – koral – variasjon 1-4 – Intermezzo – Dobbeltfuge (1917)
  • Orgelkoral "in dulci jubilo" (1933)

Piano[rediger | rediger kilde]

  • Nordlandsk (1899)
  • Humoreske (1903)
  • Arietta (1918)
  • Hyfsar (1918)
  • Balettopptrinn (ca. 1920)

Mannskor[rediger | rediger kilde]

  • "Halvdan Kierulf" (1889)
  • "Lengsel" (1893)
  • "Juni" (1895)
  • "October" (1895)
  • "Nordvest" (1896)
  • "Haust" (1896)
  • "Løv" (1897)
  • "Det skal synest til slutt" (ca. 1900)
  • "Fremad under Norges merke" (ca. 1900)
  • "Tungalda" (1901)
  • "Utfærdsdråpa" (1902–1904)
  • "Se nu synker solen" (ca. 1906)
  • "Til Bodø" (1909)
  • "Vin, kvinnor og song" (1908)
  • "Nordland" (1913)
  • "Bodøkantaten" (1916)
  • "Høubudans" (1926)
  • "Vårt fedreland" (1936)

I tillegg noen folketonebearbeidelser.

Blandet kor[rediger | rediger kilde]

  • "Kyrie Eleison" (1902)
  • "Se solens skjønne lys og prakt." (1920-årene)
  • "October". Omskrevet fra mannskorpartitur
  • "Hvor salig er den lille flokk." (1920-årene)
  • "Naglet til et kors på jorden." (1920-årene)

Sang med piano[rediger | rediger kilde]

  • "Havfruen" (1890)
  • "Haraldshaugen" (1891)
  • "Bølgedrag" (1891)
  • "Lengsel" (1892)
  • "Av en gammel historie" (1892)
  • 5 Musikanterviser (1895–96)
  • 5 Landstrykerviser (1896–97)
  • "Musikk (Kjære, spill den nok en gang)" (1896)
  • "Den siste kveld" (1897)
  • "Løv" (1897)
  • "Folkevise" (1897)
  • "Nocturne" (1898)
  • "Vår" (1899)
  • "Eva" (1900)
  • "Når det bliver vår igjen" (1900)
  • "Fyrste Blomen" (1906)
  • "Solkverv" (1906)
  • "Andakt" (1908)
  • "Det er noe jeg sitter og ei kan forstå" (1909)
  • "Evneflaum" (ca. 1910)
  • "Fylgja mi" (ca. 1910)
  • "Herre, lær meg å gå din veg" (ca. 1910)
  • "Svarte fuglar" (1910)
  • "Idealisten" (1912)
  • "No ska vi søng om lappan" (1920)

Musikkorps[rediger | rediger kilde]

  • 17-mai-marsj (1905)
  • Sørgemarsj (1910)
  • Festmarsj (1910)
  • Sangermarsj (1920)

Diverse[rediger | rediger kilde]

  • Festmarsj (1910). Piano, orgel, orkester.
  • Legende (1912). Orkester. Også for cello og piano.
  • Strykekvartett i d-moll (1918)
  • Ballettopptrin (1920)
  • Dansesuite (1936–36)

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • "Fantasi over koralen Av Dypest Nød ". (LP) Bjørn Boysen (orgel) NKF 30061(1985)
  • "Kyrie Eleison" i "Toner fra Norden". Con Spirito, Helge Birkeland. (dir.) CS 003 (1998)
  • "Fridthjov Anderssen: Organ works". [2CD]. Bjørn Andor Drage (orgel) EUCD019 (2001)
  • "Jeg vil synge deg mine sange".(2CD) Samtlige verker for sang og klaver. Åse Krystad – (sang), Sergej Osadchuk (klaver), Cecilie Koch (cello) EUCD33 (2006)
  • "Kammermusikk – Chamber Works. MiNensemblet Sergej Osadchuk (piano) EUCD46 (2010)
  • "Fuge in C" i "Norwegian Romantics". Bjørn Andor Drage (orgel) EUR404053 (2006)
  • "Korverk a capella". VocalART, Kjetil Almenning (dir). EUCD100 (2016)
  • "Festpreludium over Av Høyheten Opprunden er". James Hicks (orgel) fra: Nordic Journey Volume Vii. (CD) PRO ORGANO
  • "Fuge med koral Hvor ene Herren lader råde" fra Gebete für Mitgefangene Berit Norbakken/Gro Bergrabb LAWC1176(2019)
  • "Echoes of Leipzig in Nidaros Cathedral" - Introduksjon og fuge i F-moll. I & II. Magne H. Draagen. Challenge records LWC 1208

NRK har en rekke opptak med Anderssens musikk. På Nasjonalbiblioteket kan man for eksempel søke opp et program om åpningen av Bodø kringkaster i 1931 hvor Anderssens "Utferdsdråpa" ble fremført under hans ledelse. Musikken man hører i dette klippet er fra en senere innspilling av Bodø-musikere. (utdrag): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_2003-00578D

I ett annet opptak om en nordlandsk storgård, kan man helt mot slutten høre en sangkvartett synge et utdrag av Anderssens "Nordland" under ledelse av Hans Solum. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-03870P

Det undersøkes om det finnes innspillinger i Tyskland hvor Anderssens musikk spilles relativt ofte.

Youtube har noen innspillinger, blant annet en tysk kantor som heter Konja Voll ved Michaelskirche Bensheim. https://www.youtube.com/watch?v=UgvKwQzQvJQ&t=79s

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b imslp.org, besøkt 9. oktober 2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bakke og Hanssen: "Fridthjov Anderssen, mennesket og kunstneren". Bodø (1947)
  • Hanssen, Haavard: Forord til "Fridthjov Anderssen: Sanger. Minneutgave. (1976)
  • Herresthal, Harald: "Nordlandskomponisten Fridthjov Anderssen". Norges musikkhistorie s.266-267. Aschehoug (1999)
  • Norsk Musikforlag: Fridthjov Anderssen: "Samlede orgelverker". Redigert av Magnus N.Aspelund og Bjørn Andor Drage ( 2013) ISBN: 978-82-7093-702-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]