Franz Miklosich
| Franz von Miklosich | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Litografi av Adolf Dauthage, 1853. | |||
| Født | 20. nov. 1813[1][2][3][4] Radomerščak | ||
| Død | 7. mars 1891[1][2][3][4] (77 år) Wien | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, bibliotekar, pedagog, skribent, professor, filosof, jurist, jurist, slavist, filolog, politiker | ||
| Embete | Professor | ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Karl-Franzens-Universität Graz Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Serbian Learned Society Det østerrikske vitenskapsakademiet Académie des inscriptions et belles-lettres (1888–1890)[5] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det bulgarske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
| Utmerkelser | Prix Volney (1857) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1885) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Wien | ||
| Utdannelse | Universitetet i Graz, Universitetet i Wien | ||
| Doktorgrads- studenter | Stepan Smal-Stotskyi Vatroslav Jagić | ||
Franz von Miklosich (født 29. november 1813 i Pichelberg i Østerrike-Ungarn, nå Radomerščak i Slovenia, død 7. mars 1891 i Wien), også kjent som Franc Miklošič, var en slovensk språkforsker. Han regnes som en av grunnleggerne av den vitenskapelige slavistikken og som en av fagfeltets betydeligste personligheter på 1800-tallet.
Miklosich studerte opprinnelig rettsvitenskap, men under innflytelse av sin landsmann Kopitar kastet han seg senere over studiet av slavisk filologi og ble i 1848 professor i Wien. Han ble sin tids mest berømte slavist, og skrev flere grunnleggende verker. De viktigste er Lexicon Palæoslovenico-Græco-Latinum («Gammelslavisk-gresk-latinsk ordbok», 1862–65), Vergleichende Grammatik der slavischen Sprachen («Sammenlignende grammatikk over de slaviske språkene», 1852–75) og Etymologisches Wörterbuch der slavischen Sprachen («Etymologisk ordbok over de slaviske språkene», 1886). Miklosich undersøkte en rekke forskjellige språk, foruten de slaviske også andre språk som har stått i berøring med slavisk: nygresk, albansk, rumensk, ungarsk og romani.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40716, oppført som Franc Miklošič[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Franz Xaver Miklosich, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id miklosich-franz-xaver[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (da) Pedersen, Holger: «Miklosich, Franz v.», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XVII, København: J. H. Schultz, 1924, s. 7.