Franz Miklosich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Franz von Miklosich
Franz von Miklosich (Dauthage, 1853).jpg
Litografi av Adolf Dauthage, 1853.
Født29. november 1813
Radomerščak
Død7. mars 1891
Wien
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Utdannet ved Karl-Franzens-Universität Graz
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Språkforsker, bibliotekar, pedagog, skribent, universitetslærer, filosof, advokat, jurist, slavicist, filolog
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn
Medlem av
8 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Serbian Learned Society, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Académie des inscriptions et belles-lettres, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det bulgarske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser Prix Volney (1857), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1885)
FagområdeSlavistikk
UtdannelseUniversitetet i Graz, Universitetet i Wien
ArbeidsstedUniversitetet i Wien
Stilling(er)Professor

Franz von Miklosich (født 29. november 1813 i Pichelberg i Østerrike-Ungarn, nå Radomerščak i Slovenia, død 7. mars 1891 i Wien), også kjent som Fran Miklošič, var en slovensk språkforsker. Han regnes som en av grunnleggerne av den vitenskapelige slavistikken og som en av fagfeltets betydeligste personligheter på 1800-tallet.

Miklosich studerte opprinnelig rettsvitenskap, men under innflytelse av sin landsmann Kopitar kastet han seg senere over studiet av slavisk filologi og ble i 1848 professor i Wien. Han ble sin tids mest berømte slavist, og skrev flere grunnleggende verker. De viktigste er Lexicon Palæoslovenico-Græco-Latinum («Gammelslavisk-gresk-latinsk ordbok», 1862–65), Vergleichende Grammatik der slavischen Sprachen («Sammenlignende grammatikk over de slaviske språkene», 1852–75) og Etymologisches Wörterbuch der slavischen Sprachen («Etymologisk ordbok over de slaviske språkene», 1886). Miklosich undersøkte en rekke forskjellige språk, foruten de slaviske også andre språk som har stått i berøring med slavisk: nygresk, albansk, rumensk, ungarsk og romani.

Kilder[rediger | rediger kilde]