Franz Miklosich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Franz von Miklosich
Franz von Miklosich (Dauthage, 1853).jpg
Litografi av Adolf Dauthage, 1853.
Født29. november 1813
RadomerščakRediger på Wikidata
Død7. mars 1891
WienRediger på Wikidata
Gravlagt Wiener ZentralfriedhofRediger på Wikidata
Utdannet ved Karl-Franzens-Universität Graz, Universitetet i WienRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
11 oppføringer
Lingvist, bibliotekar, pedagog, skribent, professor, filosof, jurist, jurist, slavist, filolog, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn
Medlem av
8 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Serbian Learned Society, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Académie des inscriptions et belles-lettres, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det bulgarske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det prøyssiske vitenskapsakademietRediger på Wikidata
Utmerkelser Prix Volney (1857), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1885)Rediger på Wikidata
FagområdeSlavistikk
UtdannelseUniversitetet i Graz, Universitetet i Wien
Akademisk gradph.d.
ArbeidsstedUniversitetet i Wien
Stilling(er)Professor

Franz von Miklosich (født 29. november 1813 i Pichelberg i Østerrike-Ungarn, nå Radomerščak i Slovenia, død 7. mars 1891 i Wien), også kjent som Fran Miklošič, var en slovensk språkforsker. Han regnes som en av grunnleggerne av den vitenskapelige slavistikken og som en av fagfeltets betydeligste personligheter på 1800-tallet.

Miklosich studerte opprinnelig rettsvitenskap, men under innflytelse av sin landsmann Kopitar kastet han seg senere over studiet av slavisk filologi og ble i 1848 professor i Wien. Han ble sin tids mest berømte slavist, og skrev flere grunnleggende verker. De viktigste er Lexicon Palæoslovenico-Græco-Latinum («Gammelslavisk-gresk-latinsk ordbok», 1862–65), Vergleichende Grammatik der slavischen Sprachen («Sammenlignende grammatikk over de slaviske språkene», 1852–75) og Etymologisches Wörterbuch der slavischen Sprachen («Etymologisk ordbok over de slaviske språkene», 1886). Miklosich undersøkte en rekke forskjellige språk, foruten de slaviske også andre språk som har stått i berøring med slavisk: nygresk, albansk, rumensk, ungarsk og romani.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Pedersen, Holger(da) «Miklosich, Franz v.», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XVII, København: J. H. Schultz, 1924, s. 7.