Franz Adolf Namszanowski
| Franz Adolf Namszanowski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. aug. 1820 Gdańsk | ||
| Død | 22. mars 1900 (79 år) Frombork | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1846–), diakon (1846–), katolsk biskop (1868–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Medlem av | Alte Breslauer Burschenschaft der Raczeks[1] | ||
Franz Adolf Namszanowski (født 12. august 1820 i Danzig i kongedømmet Preussen, død 22. mars 1900 i Frauenburg/Øst-Preussen i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk biskop og feltpropst for Preussens hær.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Franz Adolf Namszanowski vokste opp under beskjedne omstendigheter, men med støtte fra en prest i Ermland kunne han vie seg til studiene. Etter eksamen fra gymnasium i Culm studerte han filosofi og teologi i Breslau og deretter ved Lyceum Hosianum i Braunsberg i 1844.
Prest[rediger | rediger kilde]
To år senere ble han ordinert til prest i Frauenburg-katedralen og var deretter kapellan i Altmark, Groß Bertung og (polsk Bartąg) og Bischofsburg), ble deretter sogneprest i Grieslienen) og religionslærer ved Hohenstein Gymnasium. Fra 1854 hadde han sitt virke i Groß Ramsau, og i 1861 ble han prost i Königsberg. Han arbeidet her i syv år og ble i 1866 valgt av kong Wilhelm I av Preussen til å være katolsk feltprost. Utnevnelsen hans fant imidlertid først sted etter at embedet som katolsk feltprost (Feldpropst) for den prøyssiske hær formelt ble opprettet av paven som et kirkelig embede ved et skriv av 22. mai 1868.
Titulærbiskop, militærbiskop[rediger | rediger kilde]
Den 18. juli 1868 approberte pave Pius IX ham og utnevnte ham til titulærbiskop av Agathopolis in partibus infidelium og til og med spesifikt utnevne ham til feltprost. Den 11. oktober 1868 ble han bispeviet i Frauenburg-katedralen av kardinal-erkebiskop Philipp Krementz, som var biskop av Ermland på den tiden. Medkonsekrerende var hjelpebiskopene Anton Frenzel (Ermland) og Jerzy Jeschke (Culm). Den 1. november fant innsettelsesseremonien og tronovertagelsen sted i sognekirken St. Michael i Berlin, som fungerte som katolsk garnisonskirke.
Før og under Første vatikankonsil var Namszamowski skrarp motstander mot det forelåtte dogmet om pavens ufeilbarlighet. Han var imislertid teologisk fullstendig ubetydelig, og vel også selv ikke i stand til å begripe den teologiske problematikken. Egentlig bakgrunn for hans opposisjon turde kanskje ha vært hans den gamn urpreget lojal preussisk-statlige innstilling.[2]
Under den fransk-prøyssiske krig 1870/71 stod biskop Namszanowski i spissen for den katolske feltsjelesorgen.
Han feiret pavevalgsjubileet den 16. juni 1871 i hovedkirken St. Hedwig i Berlin; det var 25 år etter valget av pave Pius IX.
Tvister med militærmyndighetene i et religiøst anliggende ble tolket som et brudd på offisiell plikt som feltprosten var understilt. Dette var mens den antikatolske Kulturkampf pågikk; han var da etterhvert blitt upopulær hos regjeringen på grunn av sin hardhet, og førte til hans oppsigelse i 1873. Hans brøde var at han ikke hadde gått med på å avgi et kapell til bruk for gammelkatolikkene, og havnet i en situsjon der hans avvisning utgjorde ordrenekt.
Allerede før disiplinærdommen ble avsagt, ble alle bispelige insignier fjernet fra den kirkelige dignitæren. Som et reaksjon ble det sendt støtteerklæringer fra alle deler av Tyskland til den avsatte øverste militærgeistlige, og var blitt fritatt fra sitt embete, og Verein katholischer Edelleute Deutschlands bestemte seg til og med for å skjenke ham nye biskoppelige insignier.
Etter dette fremstod biskop Namszanowski aldri i offentligheten igjen.
Før han døde i mars 1900 ble han gjort til han kannik i Frauenburg.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Biskop Franz Adolf Namszanowski (1820-1900) *1868[3]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Helge Dvorak: Biographisches Lexikon der Deutschen Burschenschaft. Band I: Politiker. Teilband 4: M–Q. Winter, Heidelberg 2000, ISBN 3-8253-1118-X, s. 182–183.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Burschenschafter-Stammrolle:. Verzeichnis der Mitglieder der Deutschen Burschenschaft nach dem Stande vom Sommer-Semester 1934[Hentet fra Wikidata]
- ^ Klaus Schatz, S.J.: «Kirchenbild und p¨ppstliche Unfehlbarkeit bei den deutschsprachigen minoritätsbischöfen auf dem I. Vatikanum», Università Pontificia Gregoriana, Roma, 1975, s 479
- ^ nams, lest 4. januar 2023