De franske sørterritorier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Franske sørlige territorier»)
De franske sørterritorier
Territoire des Terres australes et antarctiques françaises

Flagg

Våpen

Kart over De franske sørterritorier

LandFrankrikes flagg Frankrike
StatusOversjøisk territorium
Grunnlagt1955
HovedstadPort-aux-Français
Areal439 781 km²
Befolkning196 (2012)
Bef.tetthet0,03 innb./km²
Nettside
Kart
De franske sørterritorier
43°S 67°Ø

De franske sørterritorier (fransk: Territoire des Terres australes et antarctiques françaises eller Terres australes et antarctiques françaises forkortes T.A.A.F. eller TAAF)[1] er et antall subantartiske vulkanske øyer i den sørlige delen av Det indiske hav, sør for Afrika og som ligger omtrent like langt fra Afrika, Antarktis og Australia, samt en rekke omstridte øyer omkring Madagaskar.

De franske sørterritorier er et fransk oversjøisk territorium (fransk: territoire d'outre-mer) siden 1955. Området ble før administrert fra Paris av en «administrateur supérieur», men er siden 2004 ledet av en «préfet» med hovedkvarter i Saint-PierreRéunion.

I 2019 ble Crozetøyene, Kerguelen, Amsterdam- og Saint-Paul-øyene med omliggende havområder, oppført på Unescos verdensarvliste under samlenavnet Franske sørlige land- og havområder.[2][3]

Geografi[rediger | rediger kilde]

De franske sørterritorier omfatter øyene:

  • Kerguelen (Archipel des Kerguelen), en gruppe med vulkanske øyer i sørlige Indiahavet, sørøst for Afrika, omtrentlig samme avstand mellom Afrika, Antarktis, og Australia;
  • Amsterdam- og Saint-Paul-øyene (Îles Saint Paul et Amsterdam), en gruppe nord for Kerguelen;
  • Crozetøyene (Îles Crozet), en gruppe i sørlige Indiahavet, sør for Madagaskar;
  • Adelie Land (Terre Adélie), det franske kravet på en sektor av kontinentet Antarktis;
  • De spredte øyer i Indiahavet (Îles Éparses), en gruppe spredte øyer rundt kysten av Madagaskar.

Fra 23. februar 2007 inngår en del franske småøyer i Mosambikkanalen, samt nord og øst for Madagaskar, De spredte øyer i Indiahavet (Bassas da India, Europaøya, Glorieusesøyene, Juan de Nova og Tromelinøya) som det femte distriktet i De franske sørterritorier. Madagaskar gjør krav på de fire vestlige av disse øyene, i tillegg til krav fra Komorene om Glorieusesøyene, og fra Mauritius om Tromelinøya.

Ingen av øyene har fast sivil bosetting,[4] kun besøkende militært personell, myndighetspersoner, vitenskapelige forskere og annet personell. Frankrike gjør krav på 200 nautiske mil økonomisk sone rundt hver av de små øyene, som i stor grad overlapper med de økonomiske sonene til nabostatene i området.

Posisjon for De spredte øyer i Indiahavet (Îles éparses) i De franske sørterritorier:
• 1 : Bassas da India
• 2 : Europaøya
• 3 : Glorieusesøyene
• 4 : Juan de Nova
• 5 : Tromelinøya
(KM : Komorene, MG : Madagaskar, MU : Mauritius, MZ : Mosambik, RE : Réunion, YT : Mayotte)

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Områdets naturressurser er begrenset til fisk og skalldyr. Økonomisk aktivitet er begrenset til administrasjon av meteorologiske og geofysiske forskningsstasjoner, og franske og andre fiskeflåter.

Den fremste fiskeressursen er patagonisk tannfisk og klippehummer. Begge deler er utsatt for tyvfiske av utenlandske skip og av den grunn patruljerer den franske marinen og tidvis andre skip området. Tyvfiske medfører harde bøter og kan innebære at skipene blir beslagt.

Tidligere solgte Frankrike lisens på patagonisk tannfisk til utenlandske fiskerier, men grunnet overfiske er dette nå begrenset til et lite antall fra øya Réunion.

Områdets inntekter er på omtrent €16 millioner årlig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «List of countries, territories and currencies», Interinstitutional style guide. Publications Office. 12. juni 2008.
  2. ^ «French Austral Lands and Seas». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). Besøkt 5. juli 2019. 
  3. ^ «Five sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List». UNESCO World Heritage Centre (engelsk). 5. juli 2019. Besøkt 5. juli 2019. 
  4. ^ Bosetning: «The French Southern and Antarctic Lands» Arkivert 26. mai 2017 hos Wayback Machine., French Southern and Antarctic Lands administration.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]