Franck-rapporten

Franck-rapporten fra juni 1945 var et dokument signert av flere fremtredende kjernefysikere som anbefalte at USA ikke brukte atombomber som et våpen for å fremtvinge Japans kapitulasjon under andre verdenskrig.

Rapporten ble oppkalt etter James Franck, lederen for komiteen som forfattet brevet. Komiteen ble utnevnt av Arthur Compton og møttes i hemmelighet om natten i et svært sikkert område.^[1] Dokumentet ble i hovedsak skrevet av Eugene Rabinowitch,^[1] og rapporten tok opp umuligheten ved å holde de amerikanske atomoppdagelsene hemmelige for alltid.

Dokumentet forutsa et kjernefysisk våpenkappløp som ville tvinge USA til å utviklet kjernevåpen i en slik hastighet at ingen andre nasjoner ville tenke på å angripe først i frykt av en overveldende gjengjeldelse. Dette skjedde, faktisk. Rapporten anbefalte at atombombene ikke ble brukt, og foreslo at det enten ble holdt en demonstrasjon av det «nye våpenet» foran øynene på representanter for FN, på en øde øy eller i en ørken, eller forsøke å holde eksistensen av atombomben hemmelig så lenge som mulig.^[2]

I det første tilfellet ville det internasjonale samfunnet bli advart og oppmuntret til å utvikle en effektiv internasjonal kontroll over denne typen våpen. I det siste tilfellet, ville USA få flere år på seg til å videreutvikle våpnene før andre land ville starte sin egen produksjon. Frank-rapporten ble undertegnet av James Franck (styreleder), Donald J. Hughes, J.J. Nickson, Eugene Rabinowitch, Glenn T. Seaborg, J.C. Stearns og Leó Szilárd.^[3]

By an accident of history, we were among a very few who were aware of a new, world-threatening peril, and we felt obligated to express our views.

– Glenn T. Seaborg ^[1]

Franck tok rapporten til Washington 12. juni,^[1] hvor Interim Committee, utpekt av presidenten for å rådføre ham i bruken av atombomben, møttes 21. juni for å gjennomgå de tidligere konklusjonene. Komiteen bekreftet imidlertid på nytt at det ikke fantes noe alternativ til bruk av bomben,^[4] og 6. og 9. august bombet amerikanerne Hiroshima og Nagasaki.

Rapporten ble deklassifisert og frigjort for det offentlige tidlig i 1946, men Manhattanprosjektets tjenestemenn krevde sensur av noen avsnitt.^[5]

Se også

Szilárd-oppropet

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d Wittner, Lawrence S. (1993). The Struggle Against the Bomb: One World or None: A History of the World Nuclear Disarmament Movement Through 1953. Stanford Nuclear Age Series. Stanford University Press. s. 25. ISBN 0-8047-2141-6.
^ Schollmeyer, Josh (januar–februar 2005). «Minority Report». Bulletin of the Atomic Scientists. Arkivert fra originalen 14. mai 2016. Besøkt 4. august 2009.
^ Howard Gest, The July 1945 Szilard Petition on the Atomic Bomb: Memoir by a signer in Oak Ridge Arkivert 7. mars 2006 hos Wayback Machine.
^ Frank, Richard B. (1999). Downfall: the End of the Imperial Japanese Empire. New York: Penguin. s. 260. ISBN 0-14-100146-1.
^ «The Uncensored Franck Report». NuclearSecrecy.com. 11. januar 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 11. januar 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2012. Besøkt 4. februar 2013.

Eksterne lenker

Teksten i Frank-rapporten er tilgjengelig på disse nettsidene:

(engelsk) Federation of American Scientists
(engelsk) Nuclearfiles.org
(engelsk) Atomicarchive.com
(engelsk) Dannen.com

[Wittner-1] Wittner, Lawrence S. (1993). The Struggle Against the Bomb: One World or None: A History of the World Nuclear Disarmament Movement Through 1953. Stanford Nuclear Age Series. Stanford University Press. s. 25. ISBN 0-8047-2141-6.

[2] Schollmeyer, Josh (januar–februar 2005). «Minority Report». Bulletin of the Atomic Scientists. Arkivert fra originalen 14. mai 2016. Besøkt 4. august 2009.

[3] Howard Gest, The July 1945 Szilard Petition on the Atomic Bomb: Memoir by a signer in Oak Ridge Arkivert 7. mars 2006 hos Wayback Machine.

[4] Frank, Richard B. (1999). Downfall: the End of the Imperial Japanese Empire. New York: Penguin. s. 260. ISBN 0-14-100146-1.

[5] «The Uncensored Franck Report». NuclearSecrecy.com. 11. januar 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 11. januar 2012. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2012. Besøkt 4. februar 2013.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]