Francisco de Asís Vidal y Barraquer
| Francisco de Asís Vidal y Barraquer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Francisco Vidal y Barraquer 3. okt. 1868[1][2][3][4]  Cambrils[1] | ||
| Død | 13. sep. 1943[2][3][4] (74 år) Fribourg | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1899–), politiker, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Barcelona | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Medlem av | Real Academia de la Historia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francisco de Asís Vidal y Barraquer (1868– 1943) var en katolsk kardinal, erkebiskop av Tarragona 1919–1943, i eksil siden 1936.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Francisco de Asís Vidal y Barraquer fullførte sine filosofiske og teologiske studier i Barcelona, Tarragona og Madrid, og oppnådde en doktorgrad i juss. Han ble presteviet den 17. september 1899, og var deretter sjelesørger og ifficialis ved bispedømmedomstolen i Tarragona. Fra 1909 til 1913 ledet han administrasjonen av erkebispedømmet Tarragona som generalvikar.
Titulærbiskop
[rediger | rediger kilde]I 1913 utnevnte pave Pius X ham til titulærbiskop av Pentacomia og apostolisk administrator av bispedømmet Solsona. Han ble ordinert til biskop den 26. april 1914 av Antolín López Peláez, erkebiskop av Tarragona. Medkonsekratorer var Ramón Barberá y Boada, apostolisk administrator av Ciudad Rodrigo, og Ramón Guillamet y Coma, biskop av Córdoba.
Fra 1914 til 1916 var Francisco de Asís Vidal y Barraquer også senator for kongedømmet Spania.
Erkebiskop av Tarragona
[rediger | rediger kilde]I 1919 utnevnte pave Benedikt XV ham til erkebiskop av Tarragona.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]I 1921 opphøyde Benedikt XV ham til kardinalkollegiet som kardinalprest med titulærkirken Santa Sabina.
Kardinal Francisco de Asís Vidal y Barraquer deltok i konklavet i 1922 som valgte pave Pius XI.
Under Primo de Riveras diktatur forsvarte erkebiskop Vidal kirkens frihet, og i likhet med alle biskoper i kirkeprovinsen Tarragona insisterte han på bruk av katalansk i prekener og katekese. I 1924 nektet han å overføres til metropolitanstolen i Zaragoza, akkurat som han i 1926 nektet å bytte plass med biskopen av Coria, Pedro Segura y Sáenz, eller å reise til Roma for der å være kuriekardinal. Da den spanske republikkble utropt i 1931, lyktes han med å forhindre plyndring og brenning av kirker og klostre i Catalonia.
Etter at kardinal Segura, den nye erkebiskop av Toledo, flyktet i eksil, ble Francisco de Asís Vidal y Barraquer valgt til primas av Spania. Til tross for vennskapet med president Niceto Alcalá Zamora, forsøkte han å myke opp regjeringens utkast til grunnlov med hensyn til kirkens rettigheter, men dette hadde liten suksess.
Den spanske borgerkrig
[rediger | rediger kilde]Som svar på kuppet utført av militærelementer ledet av Francisco Franco den 17. juli 1936, brøt det ut revolusjonære uroligheter i Tarragona den 21. juli. Kardinal Vidal ble tvunget til å søke tilflukt hos Eduard Toda i Güell i Poblet. Takket være inngripen fra den republikanske Guardia Civil-offiseren Antonio Escobar Huerta, unnslapp han henrettelse av militsmedlemmer fra Federación Anarquista Ibérica (FAI) i siste liten, skjønt hans hjelpebiskop, Manuel Borrás y Ferré, ble myrdet i Tarragona.
På Ventura Gassols personlige forbønn sørget Lluís Companys, statsminister i Generalitat de Catalunya, for at kardinalen skulle komme til Barcelona med sin personlige sekretær, hvorfra et spansk marineskip tok ham med til Italia. Denne utvisningen fant sted i august 1936. Kardinalen slo seg ned i kartheuserklosteret Farneta ved Lucca i Italia, og tilbragte somrene i Sveits. Han var katalonier, hadde vært på god fot med de republikanske myndigheter i Cataluña, og støttet ikke nasjonalistsiden under borgerkrigen.[5] Dette var bakgrunnen for at generalissimo Francisco Francos regjering utviste ham og nektet ham å vende tilbake og lede sitt erkebispedømme Tarragona.
Fra eksil forsøkte han, sammen med kardinal Jean Verdier, erkebiskopen av Paris, å få i stand fredsforhandlinger i den spanske borgerkrigen. Han ba om pavelig intervensjon mot bombingen av katalanske sivile utført av det nasjonalistiske luftforsvaret og gikk inn for løslatelse av personer som ble holdt fanget av både republikanerne og frankistene, eller som sto overfor utlevering til Tyskland av Vichy-regimet, uavhengig av deres politiske synspunkter. Han var en av bare fem spanske biskoper som nektet å støtte general Francisco Franco, og i 1937 undertegnet han ikke brevet fra det spanske episkopat som ønsket Francos vei til makten velkommen.[6] At flertallet gjorde som de gjorde, hadde i stor grad bakgrunn i de mange drap på biskoper, prester og nonnert som ble forøvet av den adre siden.
KardinaL Francisco de Asís Vidal y Barraquer deltok i konklavet 1939 som valgte pave Pius XII.
Han nærhet til katalanismen, hans gode relasjoner til de republikanske kretser og hans vegring mot å å støtte Franco, hadde som konsekvens ar Franco-regimet nektet hans tilbakevenden til sitt erkebispedømme etter borgerkrigen. Også etter at konkordatet mellom Francos Spania og Pavestolen ble inngått i 1941.[7] og det blant annet opphevet kardinal Vidals landsforvisning, foretrakk han å forbli i Italia.
Sommeren 1943 tvang den tyske okkupasjon av Italia ham til å søke tilflukt i det sveitsiske kartheuse La Valsainte.
Død og begravelse
[rediger | rediger kilde]Kardinal Francisco de Asís Vidal y Barraquer døde 74 år gammel den 13. Ssptember 1943 i Fribourg i Sveits. Han ble bisatt i kartheuserklosteret La Valsaintes kirke. I 1978 ble hans levninger tralslatert til katedralen i Tarragona. Der hviler han ved siden av sin tidligere hjelpebiskop Manuel Borrás y Ferré, som var blitt fengslet, torturert og så henrettet av Frente Popular-militiamenn under borgerkrigen mens Vidal var i eksil.[8]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gregorio María Aguirre Garcia (1835-1913) *1885
- Erkebiskop Antolín López y Peláez (1866-1918) *1905
- Kardinal Francisco de Asís Vidal y Barraquer (1868-1943) *1914[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 www.congreso.es, besøkt 2. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 5444/francisco-de-asis-vidal-y-barraquer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Francesc Vidal i Barraquer, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0070419[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Find a Grave, oppført som Francisco de Asís Vidal i Barraquer, Find a Grave-ID 126486988, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ««Where Is He?» TIME Magazine, 26. desember 1938». Arkivert fra originalen 21. oktober 2012. Besøkt 18. november 2015.
- ↑ Payne, Stanley G. (1987). The Franco Regime, 1936-1975. University of Wisconsin Press. s. 202. ISBN 9780299110703. Besøkt 10. mars 2021.
- ↑ "Cardinals & Dictator". Time. 15. desember 1941.
- ↑ «La persecución religiosa durante la Guerra Civil fue especialmente cruenta en la Cataluña de Luis Companys, responsable de miles de asesinatos, muchos de ellos católicos». 11. august 2019.
- ↑ viba, lest 22. juni 2022