Francesco Marchisano
| Francesco Marchisano | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juni 1929 Racconigi[1] | ||
| Død | 27. juli 2014 (85 år) Roma[2][1] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1952–), katolsk biskop (1989–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Pontificio Istituto Biblico | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2014) Kongedømmet Italia (1929–1946) Italia | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Francesco Marchisano (født 25. juni 1929 i Racconigi, død 27. juli 2014 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Inntil pave Johannes Paul IIs død 2. april 2005 var han generalvikar for Vatikanstaten og erkeprest for Peterskirken.
Etter å ha gått på juniorseminaret i Torino og gymnaset i Giaveno studerte han filosofi i Chieri 1945–1948 og teologi i Torino 1948–1949 og i Rivoli Torinese 1949–1952. Marchisano ble presteviet i 1952.
Etter ordinasjonen ble ha sendt til Roma for å studere videre. Han tok sin doktorgrad i teologi ved Gregoriana i 1957. I 1956 viste det seg at det midlertidige oppholdet i Roma ble permanent, ettersom han ble kalt til Kongregasjonen for seminarer og universiteter. Der fikk han stadig større ansvar, og i 1961 fikk han tittelen monsignore. Ved siden av sitt arbeid i kurien virket han i tretti år som katekeselærer for døvstumme barn i Roma.
I 1988 ble han sekretær for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv, og samtidig ble han utnevnt til titulærbiskop av Populonia. Han ble bispeviet i januar 1989 av pave Johannes Paul II. I 1991 ble han president for Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi, og i 1993 for Den pavelige kommisjon for Kirkens kulturarv.
I 1994 ble han titulærerkebiskop og president for Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv. Dermed fikk han en posisjon som ofte refereres til som Vatikanstatens «kulturminister». I forbindelse med jubelåret 2000 hadde han ansvaret for den kommunikasjon med kunstnerne.
Marchisano ble i 2002 utnevnt til generalvikar for Vatikanstaten, erkeprest for Peterskirken og president for St. Peters byggearbeider. Johannes Paul II kreerte ham til kardinaldiakon ved konsistoriet oktober 2003. Han døde den 27. juli 2014 i en alder av 85 år.[3]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Kardinal Francesco Marchisano[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 50125, besøkt 27. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ (italiensk) Press.vatican.va – Decesso di Sua Eminenza il Cardinale Francesco Marchisano, 27.07.2014 (Publisert 27. juli 2014, besøkt 13. september 2014)
- ^ catholic-hierarchy.org marcf, lest 11. mars 2021