Frédéric Auguste Bartholdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Frédéric Auguste Bartholdi
Frederic Auguste Bartholdi1898.jpg
Født Frédéric Auguste Bartholdi
2. august 1834
Colmar
Død 4. oktober 1904
Paris
Gravlagt Cimetière du Montparnasse
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser kommandør av Æreslegionen

Frédéric Auguste Bartholdi (født 2. august 1834 i Colmar i Frankrike, død 4. oktober 1904 i Paris) var en fransk skulptør. Bartholdi er mest kjent for å vært skulptøren bak frihetsgudinnen, men er også kjent for endel andre verk, både i Nord-Amerika og Europa.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frédéric Auguste Bartholdi kom fra en adelig og velstående familie. Avdenne grunn gav han i siste livsfase stort sett avkall på honorarer. Faren var Jean Charles Bartholdi (1791–1836) og moren Augusta Charlotte Bartholdi (née Beysser; 1801–1891), Frédéric Auguste Bartholdi var den yngste av deres fire barn, og en av bare to som levde opp - med sin storebror Jean-Charles, som ble advokat og redaktør.

Bartholdis familie flyttet etter farens død i 1836 til Paris, der Frédéric Auguste fikk male- og tegneundervisning fra den på den tid berømte kunstner Ary Scheffer. Han studerte ved École nationale supérieure des beaux-arts de Paris. Han studerte så arkitektur i hjembyen Colmar i Alsace, der familien fortsatt hadde sitt gamle hus. Han reiste deretter atter til Paris for å skaffe seg bedre kunnskaper i arkitektur og malerkunst.

Skulptør[rediger | rediger kilde]

Fontenen på på Place des Terreaux i Lyon

Hans første store minnesmerke var en over syv meter høy statue (medregnet sokkel) av den napoleonske general Jean Rapp. Det endelige gjennombrudd, som gjorde ham til en holden menn, kom i 1857 da han vant en konkurranse om en gigantisk fontene i Bordeaux. Byrådet fant riktignok ut at det ble for kostbart, men prosjektet ble overtatt og kjøpt av byen Lyon og til slutt realisert der i 1892 på Place des Terreaux.

Hans mest kjente verk er Frihetsgudinnen, som ble donert av den franske stat til i USA 1886. Det påstås att skulpturens ansikt minner om Bartholdis mor. Skulpturen ble til på grunn av noen fremstående franskmenns idé å skjenke amerikanerne et minnesmerke. Medlemmene av Union Franco-Américaine forestilte seg en kolossal statue som skulle overtreffe alt som tidligere var blitt bygd. Det ble Bartholdis uavvendelige forsett å få bygget denne statuen - ingen ting fikk ham til å tape fokus, heller ikke utbruddet av den fransk-tyske krig den 19. juli 1870. Heller ikke andre problemer, som for eksempel pengemangel, fikk ham til å oppgi prosjektet. Fra 1875 tegnet og bygde gan forskjellige modeller på mellom én og elleve meter i ler eller gips. Ingeniøren Maurice Koechlin utviklet fra 1879 et sinnrikt bæresystem for monumentet.

Belforts løve

Han har også i Europa et svært severdig verk, nemlig Løven i Belfort, som er en massiv skulptur av en løve uthugd av en fjellside i Belfort i Territoire-de-Belfort, omkring 70 kilometer fra grensen til Tyskland. Løven, som er 22 meter lang og 11 meter høy, skal symbolisere den kamp som de franske styrker førte mot de preussiske styrker i siste fase av den fransk-tyske krig 1870-71.

Bartholdi ble i sin samtid betraktet som en av Europas ledende skulptører. Han døde 4. oktober 1904 av tuberkulose og ligger begravet ved Cimetière du Montparnasse i Paris.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]