Four Strong Winds
.jpg)
«Four Strong Winds» er en kanadisk sang skrevet av Ian Tyson tidlig på 1960-tallet. Den ble første gang spilt inn av gruppen The Brothers Four i en versjon som var nær ved å komme på Billboard Hot 100 i oktober 1963. Deretter ble den spilt inn av Tyson selv, i duoen Ian & Sylvia som han hadde sammen med sin ektefelle. Denne innspillingen kom i 1964 og var tittelsporet på albumet, og gjorde det godt på salgslistene med en niendeplass 28. oktober.[1][2]
Sangen er en melankolsk refleksjon over strandede forhold og uttrykker et håp for at forholdet kan gjenopptas («You could meet me if I sent you down the fare»), samtidig som det aksepteres at det kan være over, «But our good times are all gone/And I'm bound for moving on...»).
Sanger er blitt en kanadisk klassiker og er blitt innspilt av en rekke artister, særlig er Neil Youngs versjon fra albumet Comes a Time fra 1978 kjent. Young framførte også sangen med The Band på den kjente The Last Waltz konserten. I dokumentarfilmen Neil Young: Heart of Gold fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en jukeboks for å spille sangen og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet Comes a Time fra 1978. Young framførte også sangen på Norwegian Wood i Oslo 11. juni 2009.
Andre kjente artister som har framført sangen, er Sarah McLachlan, Hank Snow, The Seekers, Judy Collins, The Chad Mitchell Trio, Bob Dylan, Marianne Faithfull, The Searchers, Teenage Fanclub, John Denver, Bobby Bare, The Kingston Trio, Trini Lopez, Waylon Jennings, Chad & Jeremy, Ulf Lundell, The Tragically Hip, Joan Baez, og Johnny Cash. Bobby Bare hadde en stor hit med sangen i 1964.
Sangen opptrer i boken En bønn for Owen Meany av John Irving.
I 2005 valget lytterne av radiostasjonen CBC Radio One sangen for å være den største canadiske sangen gjennom tidene i programserien 50 Tracks: The Canadian Version.
Sangen nevner den canadiske provinsen Alberta spesielt, og dette førte til at sangen ble en del av en konkurranse om å kåre provinsen sang, men nådde ikke opp i denne.
Sanger er det faste avslutningsnummeret i den årlige Edmonton Folk Music Festival.
Norske og svenske versjoner[rediger | rediger kilde]
Michael Aas har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Mot ukjent sted».
| År | Sangtittel | Albumtittel | Artist | Tekstforfatter | Platetype | Platemerke og katalognummer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1966 | «Mot ukjent sted»[3] | The Vanguards | Michael Aas | Single | Triola TN 427 | |
| 1976 | «Mot ukjent sted»[4] | Kjell Vidars 5[5] | Kjell Vidars | Michael Aas | LP | NETT 549 |
| 1978 | «Mot ukjent sted» | Countryfest 3 | Ottar Johansen | Michael Aas | LP | Talent TLS 3046 |
The Vanguards' versjon lå på den norske VG-lista i fjorten uker i 1966 og på en sjetteplass i to uker.[6]
Hep Stars utgav en svensk versjon, «Mot okänt land», på singlen Olga Records SO 49 i 1967.
Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ 30 Years of Canadian Chart Listings - #9 on 28 October 1963
- ^ Billboard magazine: 18. 19. oktober 1963.
- ^ Se plateetiketten
- ^ Se plateetiketten
- ^ Den ble gjenutgitt som EMI 8C 062-37373 i 1979
- ^ norwegiancharts.com - The Vanguards - Mot ukjent sted