Fort Orléans

Stammene returnerer fra Paris til Fort Orleans, murdekorasjon i Missouri State Capitol

Franske bosettinger i 1763

Fort Orléans (eller Fort D'Orléans) var et fransk fort i Nord-Amerika, det første fort bygd av europeere ved Missouri River. Det ble bygd et sted nær Grand Rivers munning, ved Brunswick. Det var ment å innta en sentral rolle i det veldige Ny-Frankrike som da strakk seg fra Montreal til New Mexico. Det var i bruk fra 1723 til 1726.

Historie

Fortet ble etablert i 1723 ved Missourifloden av Étienne de Veniard, sieur de Bourgmont. Det ble hovedkvarter for La Louisiane som Frankrike hadde gjort krav på noe tidligere. Både Nouvelle-Orléans (New Orleans) og Fort Orléans var oppkalt etter hertugen av Orléans.

De Bourgmont hadde hatt kommandoen over det franske Fort Detroit. I 1706 deserterte han og andre soldater etter å ha blitt refset av Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac for hans håndtering av en trefning med noen angripende ottawaindianere. En fransk prest og en soldat ble drept av indianerne; franskmennene drepte 30 ottawakrigere.

Mens han skjulte seg for franske myndigheter bodde de Bourgmont blant indianerne ved nedre Missouri. Han drev med pelshandel, skjønt han ikke hadde tillatelse til dette. Katolske misjonærer ønsket ham arrestert for umoral; han holdt seg med en kvinne av missouristammen og hadde et barn med henne. Hans base var en indianerlandsby av missouristammen i nærheten av hvor Fort Orleans senere ble bygget.

I 1713 skrev de Bourgmont Exact Description of Louisiana, of Its Harbors, Lands and Rivers, and Names of the Indian Tribes That Occupy It, and the Commerce and Advantages to Be Derived Therefrom for the Establishment of a Colony. I 1714 publiserte han en skildring fra reiser til elven Plattes munning, ved navn The Route to Be Taken to Ascend the Missouri River. Hans beskrivelser og navneangivelser av elver, basert på navn på lokale indianerstammer, ble benyttet av kartografen Guillaume Delisle da han tegnet det første kart over regionen. Delisle benyttet «Missouri» om den store floden, i stedet for Pekitanoui, som oppdagerne Louis Jolliet og Jacques Marquette hadde kalt den etter å ha skuet den første gang i 1673.

I 1718 sa Jean-Baptiste Le Moyne de Bienville, grunnlegger av Louisianaterritoriet, at man i stedet for å arrestere Bourgmont burde søke samarbeide med ham. Han anbefalte at Bourgmont skulle dekoreres med Cross of Saint Louis for fortjenster for Frankrike.

I 1720 reiste Bourgmont og hans sønn sammen med en høvding til Frankrike, der de ble tatt i mot som helter. Hans ry ble forøket da det ble kjent at pawneeindianerne (som stod på god fot med Bourgmont) hadde slaktet Villasur-ekspedisjonen nær dagens Columbus i Nebraska. Dette stanset de spanske fremstøt for å etablere bosettinger ved Missouri.

Aksjene for Compagnie du Mississippi steg i pris grunnet store forventninger til hvilke rikdommer Fransk Louisiana kunne innbringe. Bourgmont ble lovet adelstittel dersom han kunne bygge et fort og inngå en allianse med de indianske urinnvånerne for slik å holde spanjolene borte fra området.

Bourgmont bodde for en tid i Normandie og giftet seg der med en kvinne i sin hjemby i 1721.

I 1722 vendte han tilbake til Nouvelle-Orleans, men var for syk til å organisere en ekspedisjon. Imens brøt Compagnie du Mississippi sammen av økonomiske grunner. Han kranglet med sine oppdragsgivere om et fort virkelig var nødvendig; han mente det var viktigere å danne allianser med indianerne for at de kunne motstå spanjolene. Men som han hadde fått ordre om, etablerte han fortet den 9. november 1723, og det ble bemannet med 40 franske soldater.

I 1724 reiste Bourgmont oppover Missouri til en kawlandsby nær Doniphan i det øyemål å knytte vennskapsbånd blant indianerstammene i området og for å åpne en handelsrute til de spanske bosettinger i Nueva Mexico. Med en indianerdelegasjon med deltakere fra flere stammer dro han vestover for å besøke deres felles fiende padoucastammen, nær Lyons.

Bourgmont deltok i en fredsseremoni mellom padoucaene, missouriene, osagene, iowaene, pawneene, otoene, kawene og omahaene, der man sluttet med å røyke en fredspipe for å besegle enigheten. De indianerne som Bourgmont kalte padouca er blitt antatt å ha vært det folk som senere ble kalt Comanche, men det er mer sannsynlig at de var apacher. Dette var den første kjente gang franskmenn møtte dem.

Deretter dro Bourgmont i 1725 med indianerhøvdingene til Paris for å vise dem «Frankrikes herlighet»: Man besøkte Paris, slottene Château de Marly, Fontainebleau og Versailles; dessuten fikk de jakte i Ludvig XVs jaktområder. Bourgmont returnerte til sitt hjem i Normandie og ledsaget ikke indianerne tilbake til Missouri. Han etterlot sin missourihustru og sine barn der.

Franskmennene forlot Fort Orleans i 1726. Ifølge én fortelling sank antall franske soldater til åtte, og at indianerne så angrep og brante det ned, og drepte alle franskmennene. En annen versjon er at man bare oppgav fortet.

Beliggenhet

Arkeologene har ikke funnet definitive spor etter fortet. Lewis og Clark var i området i juni 1804 på leting etter fortet, men fant det ikke.

Det anses at fortet må ha vært på ett av tre steder:

• Nær Malta Bend i Saline County i Missouri på Missouriflodens søndre bredd - I det som nå er Van Meter State Park fant arkeologene noe som kanskje kunne støtte teorien, i området kalt «the Pinnacles». 39°16′29″N 93°15′40″V
• På den nordlige elvebredd ve munningen av Wakunda Creek i Carroll County (basert på Bourgmonts beskrivelser av missouriindianernes landsby.) 39°19′54″N 93°13′22″V
• En elv i elven mellom de to ovenstående steder (basert på en plantegning av fortet fra rundt 1748).

Eksterne lenker

• Drawing c. 1745 of the fort
• Kansas City Public Library Quarterly, Vol. IX, No. 3 (July 1909), p. 78
• "Plan for Fort Orleans", Louisiana Digital Libraries
• Historic marker Arkivert 13. mars 2016 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata