Forskning

Allegorisk relieffskulptur «Research holding the torch of knowledge» («Forskningen holder kunnskapens fakkel», 1896) av Olin Levi Warner. USAs nasjonalbibliotek Thomas Jefferson-bygningen, Washington, D.C.

Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen.

En person som driver med forskning kalles en forsker. Alle kan drive med forskning, men som oftest tenker man på vitenskapelig ansatte på universitet, forskningsinstitutter eller andre steder. Ordet forskning brukes ofte synonymt med vitenskap, men de to begrepene kan også ha forskjellige betydninger. Forskning finansieres ofte av statlige myndigheter i de respektive land, men bidrag fra uavhengige organisasjoner og private bidrar også til finansiering. Også bedrifter kan bedrive eller finansiere forskning.

Forskning deles ofte i to kategorier: grunnforskning og anvendt forskning. I demokratiske stater regnes akademisk frihet som et grunnleggende forskningsetisk prinsipp og en «forutsetning for tillit, troverdighet og kvalitet».

Grunnforskning

Utdypende artikkel: Grunnforskning

Grunnforskning, kalles stundom for «ren forskning», har som hovedmålsetting å øke kunnskapen og teoretisk forståelse for de inngående variabler. Grunnforskning drives av forskerens interesse og nysgjerrighet. Grunnforskning blir ofte gjort uten at det ligger noen praktisk målsetting bak, men kan likevel resultere i uventede oppdagelser. Grunnforskning legger grunnen for ytterligere forskning som i lengden skal gi opphav til kunnskap som kan tillempes til noe i praksis. Det er med andre ord ingen garanti for at grunnforskning innen kort tid kan gi opphav til noe nyttig, noe som også har medført at forskere har problemer med å få grunnforskningen finansiert.^{[trenger referanse]}

Forskning i henhold til OECD

Forskningsbegrepet er definert i den såkalte Frascati-manualen, som er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om nasjonale forskningsinnsatser. Utgangspunktet er forskningsområder som er basert på naturvitenskapen. Det betyr at det ofte er vanskelig å innpasse humaniora og samfunnsvitenskapelige aktiviteter, herunder ikke minst å skjelne mellom utviklingsarbeide og utredninger av mere rutinepreget art.^{[trenger referanse]}

Definisjonen er:

• Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn – samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.^{[trenger referanse]}

FoU-begrepet omfatter:^{[trenger referanse]}

• Grunnforskning er originalt eksperimenterende eller teoretisk arbeid med det primære formål at oppnå ny viden og forståelse uten noen bestemt anvendelse i sikte.
• Anvendt forskning er likeledes originale undersøkelser med henblikk på at oppnå ny viden. Den er primært rettet mod bestemte praktiske mål.
• Utviklingsarbeid er systematisk arbeid basert på anvendelse av viden oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formål å frambringe nye eller vesentlig forbedret materialer, produkter, prosesser, systemer eller tjenesteytelser

Forskningsmetoder

Målet med forskningsprosessen er å utvikle ny kunnskap som i sin tur kan anta ulike former:

• Utforskende forskning, som formulerer nye problem.
• Konstruktiv forskning, som utvikler løsninger på et problem
• Empirisk forskning, som tester en løsning gjennom empiriske bevis

Forskningsmetoder som ofte benyttes:

• Kartografi
• Saksstudie («case study»)
• Klassifisering
• Erfaring
• Eksperiment
• Intervjuer
• Matematiske modeller
• Simulering
• Statistisk analyse
• Statistisk undersøkelser
• Etnografi

Forskningsprosessen

I alminnelighet følger forskningen en viss strukturell prosess. Ulike steg varierer beroende på emnet og forskeren selv. Følgende steg er generelt inkludert både i grunnforskningen og tillempet forskning:

• Hvilket emne som det handler om
• Hypotese
• Innsamling av data
• Analyse av data
• Sluttninger/konklusjoner

En hypotese som formuleres i et forskningsprosjekt kan aldri bli bevist, kun motbevist. En hypotese kan gjennomgå flere omganger av vitenskapelige tester og bli vedtatt som «sann», men det er dog ikke det samme som at den er blitt bevist.

En anvendbar hypotese tillater forutsigelser og at man innen rimelig tidsrom kan verifisere at forutsigelsen er sann.

Forskningspublisering

Publisering av forskningsresultat er viktig for verifisering av metodene og resultatene ved at de er tilgjengelige for andre. Publisering er nødvendig for å gi forskningen troverdighet ved at all forskning hviler på tillit.

Akademisk forskning blir vanligvis utgitt i vitenskapelig tidsskrift eller i bøker. De fleste etablerte vitenskapelige områder har sine egne tidsskrift for publisering. I dag blir mange vitenskapelige artikler utgitt elektronisk på Internett istedenfor i trykt på papir.

Se også

• Forskningsetikk
• Vitenskapelig publisering
• Verdiløs forskning
• Fagfellevurdering

Eksterne lenker

• (en) Research – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• De nasjonale forskningsetiske komiteene
• Forskning.no
• Forskningsrådet
• Portal for forskning og utvikling – fou.no Arkivert 23. oktober 2019 hos Wayback Machine.
• Statistisk sentralbyrå: Innovasjon, forskning og utviklingsarbeid (FOU)
• ResearchGate.net over 35 millioner vitenskapelige artikler på nett