Florian Kuntner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Florian Kuntner
Født22. mars 1933[1]Rediger på Wikidata
Kirchberg am Wechsel
Død30. mars 1994[1]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1957–), katolsk biskop (1977–) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetØsterrike

Florian Kuntner (født 22. mars 1933 i Kirchberg am Wechsel i Østerrike; død 30. mars 1994 i Wien) var en katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet Wien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått på barneskolen i Kirchberg am Wechsel, gikk han inn på Hollabrunn gutteseminar i 1945 og gikk på Hollabrunn føderale gymnasium der han bestod Matura i 1952. Deretter gebynte han Wiens presteseminar og studerte katolsk teologi ved Universitetet i Wien.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 29. juni 1957 ble han ordinert av erkebiskop Franz König til prest i Wien. Deretter var han kapellan i Gerasdorf bei Wien, fra 1. mars 1958 i Atzgersdorf og fra 15. november 1958 i Puchberg am Schneeberg. Fra 1. september 1960 var han studieprefekt ved gutteseminaret i Hollabrunn, fra 1962 sogneprest i Piesting, fra 1969 til 1987 biskoppelig vikar for Vikariat unter dem Wienerwald. Den 1. mai 1971 ble han prostisogneprest for prosti- og hovedsognet i Wiener Neustadt.

Hjelpebiskop i Wien[rediger | rediger kilde]

Den 30. september 1977 ble han utnevnt til titulærbiskop av Hirina og hjelpebiskop i Wien. Han ble ordinert til biskop den 20. november 1977, sammen med Helmut Krätzl, av kardinal Franz König i Stefansdomen i Wien; erkebiskop Franz Jachym fra Wien og hjelpebiskop Reinhard Lettmann fra Münster i Vest-Tyskland var medkonsekratorer.

Fra 1985 var Kuntner vært medlem av St. Stefans katedralkapittel i Wien. I 1987 ble han utnevnt til biskoppelig vikar for misjon og utvikling.

Han døde av en tropisk sykdom som han hadde fått på en reise til Afrika og ble gravlagt i kannikenes krypt i Stefansdomen Stephen i Wien.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Briefe an Cursillistas. „Das Wort Gottes ist nicht gefesselt“ (Hrsg.: Josef G. Cascales) Hermagoras, Wien-Klagenfurt 1996, ISBN 3-85013-491-1
  • Erneuerung aus dem Geist Gottes. (Gemeinsam mit Josef Stimpfle u. Otto Wüst) Matthias-Grünewald, Mainz 1987, ISBN 3-7867-1281-6
  • Die Feier der Eucharistie. Eigenverlag Kuntner, Wr. Neustadt 1990
  • Geborgen in Gottes starker Hand. Ausgewählte Meditationen; Lesejahr B. Tau, Bad Sauerbrunn 1991, ISBN 3-900977-12-7
  • Kreuzweg der Welt. (Gemeinsam mit Inge Ute Brunner) Müller, Salzburg 1990, ISBN 3-7013-0782-2
  • Leben aus dem Glauben. Radioansprachen von Weihbischof Florian Kuntner. Zentrum für Massenkommunikation, Wien 1979
  • Leben in Freiheit. Grundzüge einer christlichen Spiritualität. Müller, Salzburg-Wien 1993, ISBN 3-7013-0869-1
  • Spuren eines Weges. Texte aus dem Nachlass. (Hrsg.: Lucia Nowak) Päpstl. Missionswerke in Österreich – Missio, Wien 1997, ISBN 3-222-12556-2
  • Der ständige Diakonat. (Red.: Florian Kuntner) Pastoralamt der Erzdiözese, Wien 1988
  • Voll ist mein Herz mit Leben. Bilder einer Reise nach Hirina. (Hrsg.: Maria Körner) St. Gabriel u. a., Mödling u. a. 2000, ISBN 3-8050-0503-2
  • Wir stehen erst am Anfang. Meditationen zum Lesejahr A. Referat d. Erzdiözese Wien für Mission u. Entwicklungshilfe 1995

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Bittner (red.): Stolpersteine. Festschrift zum 60. Geburtstag Weihbischof Florian Kuntner. Südwind, Wien 1993, ISBN 3-900592-15-2.
  • Franz Edlinger, Fritz Giglinger: Florian Kuntner: Knospen im Winter der Kirche. St. Gabriel, Mödling 1996, ISBN 3-85264-525-5.
  • Ingeborg Schödl: Florian Kuntner. Vom Lausbuben zum Bischof. Tyrolia, Innsbruck u. a. 2017, ISBN 978-3-7022-3590-1.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.geschichtewiki.wien.gv.at, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.catholic-hierarchy.org kuntner.html, lest 11. mai 2023