Fletcher Christian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fletcher Christian
Clark gable mutiny bounty 6.jpg
«Fletcher Christian» (høyre),
framstilt av Clark Gable i filmen fra 1935
Født 25. september 1764
Moorland Close, Eaglesfield, Cumberland, England
Død 3. oktober 1793 (29 år)
Pitcairnøyene
Samboer Mauatua, «Isabella»
Far Charles Christian
Mor May (Ann) Dixon Christian
Barn Thursday October, Charles og Mary Ann Christian
Yrke Skipsoffiser
Statsborger i Storbritannia Britisk
Alma mater St Bees School, St Bees

Fletcher Christian (født 25. september 1764, død 3. oktober 1793) var førstestyrmann (Master's Mate) på HMAV «Bounty» under en reise til Tahiti, og ledet mytteriet mot kaptein William Bligh den 28. april 1789.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tegning av Fletcher Christian.

Christian var nest yngste sønn av Charles Christian og May (eller Ann) Dixon Christian.[2][3] Paret fikk ti barn, hvorav seks overlevde spedbarnstiden. Han hadde blant annet to brødre ved navn Edward og Humphrey. Faren kom fra en jordeiende familie på øya Man, og de fleste av hans forfedre på farssiden tilhørte de historiske Deemsters, dommere på Man. Deres opprinnelige familienavn var McCrystyn. Fletchers mor kom fra en velstående familie i Cumberland; hennes mor tilhørte den mektige Fletcher-familien, og det var etter denne Fletcher Christian fikk sitt fornavn.

Da de giftet seg fikk Charles eiendommen Moorland Close som medgift. Den var ikke så stor, men respektabel, og ble beskrevet som «halvt slott og halvt gård». Faren døde i 1768, før Fletcher hadde fylt fire år. Moren viste seg å være svært uansvarlig med penger, og innen 1779, da Fletcher fylte femten, hadde hun en gjeld på nesten 6500 pund, en enorm sum den gang.[4] Det var en reell fare for at hun ville havne i gjeldsfengsel. Familien mistet Moorland Close, og Anne måtte flykte til Man med sine tre yngste sønner, ettersom engelske innkrevere ikke hadde noen myndighet der. De tre eldre brødrene klarte å skaffe en årlig livrente på £40 (tilsvarende £4 691 i dag) for deres mor, noe som gjorde det mulig for familien å leve i fornem fattigdom. Christian tilbrakte ni år ved Cockermouth Free School fra han var ni år gammel. En av hans yngre samtidige var William Wordsworth. Det er misforstått at de to var skolekamerater. Christian var langt eldre enn den framtidige poeten. Hans mor Ann døde på Man i 1819.[5]

Man vet ellers lite om Fletcher Christians ungdomsår, bortsett fra at han gikk på St Bees School i St Bees. I 1783, da han var atten år gammel, mønstret han på HMS «Eurydice» på en 21 måneder lang reise til India. Skipets dokumenter viser at han oppførte seg «mer enn tilfredsstillende» ombord, for omkring syv måneder etter avreise ble han forfremmet til førstestyrmann.[6]

Mytteriet[rediger | rediger kilde]

Christian reiste to ganger til Jamaica med Bligh før den skjebnesvangre reisen til Tahiti.

Etter mytteriet forsøkte Christian å bygge opp en koloni på Tubuai, men det ble sammenstøt mellom mytteristene og de innfødte. Christian forlot øya, og reiste til Tahiti. Han giftet seg der med Maimiti, datteren til en av de lokale høvdingene, den 16. juni 1789. Han slapp også av seksten medlemmer av mannskapet, hvorav fire som var lojale mot Bligh, men som hadde blitt værende igjen på skipet, og to som verken hadde deltatt i eller gjort motstand mot mytteriet.

Pitcairn[rediger | rediger kilde]

De siste ni mytteristene slo seg sammen med seks tahitiske menn og elleve kvinner ned på Pitcairn, hvor de strippet «Bounty» for alt som kunne bringes i land før Matthew Quintal satte restene i brann. Den lille kolonien klarte seg ikke lenge. Ubalansen i antallet mellom menn og kvinner, og det at de tahitiske mennene ble holdt nærmest som slaver, førte til uro. De fleste av mennene ble etterhvert drept.

Det amerikanske selfangstskipet «Topaz» besøkte øya i 1808, og fant da bare en mytterist, Alexander Smith (som kalte seg John Adams). Han levde da sammen med ni tahitiske kvinner på øya, samt barn av de andre mytteristene. Christians kone Maimiti var blant de ni kvinnene.

Smith og Maimiti fortalte at Christian hadde blitt myrdet under en konflikt mellom mytteristene og de tahitiske mennene. En annen kvinne, Jenny, som forlot øya i 1817, fortalte at Christian ble skutt mens han jobbet med en dam ved siden av hans gravide kones hjem. Fire andre mytterister og alle de seks tahitiske mennene ble drept i denne konflikten. En av de fire gjenværende mytteristene døde da han falt ned fra en klippe etter å ha drukket, mens Quintal ble drept av de to siste mytteristene etter å ha angrepet dem.

Christians sønn Thursday October Christian, født 1790, overlevde konfliktene. De fleste som har navnet Christian på Pitcairn og Norfolkøya er etterkommere av ham; det finnes også mange etterkommere i Australia og på New Zealand. Fletcher Christian og Maimiti fikk også en sønn til, Charles Christian (født 1792) og datteren Mary Ann Christian (født 1793). Disse ser ikke ut til å ha overlevd barneårene.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Det gikk i mer enn to århundrer rykter om at mordet på Fletcher Christian var en bløff, og at han hadde reist hjem til England.Poeten Robert Southey rapporterte i en brevveksling å ha sett Christian i England en gang rundt 1803.[7] Mange forskere mener at denne historien var en inspirasjonskilde for Samuel Taylor Coleridges Rime of the Ancient Mariner.[8]

Det finnes ikke noe portrett eller tegning bevart av Fletcher Christian som er basert på hans faktiske liv, men Bligh beskrev Christian, åpenbart tendensiøst, som «175 cm høy, svartaktig eller meget mørk hudfarge. Hår - svartaktig eller meget mørk brunt. [Fysisk] konstitusjon - sterk. En stjerne tatovert på hans venstre bryst, og tatovert på baksiden. Hans knær sto noe ut og han kan bli kalt litt krumbeint. Han er anlagt for voldsom perspirasjon, særskilt i hendene, slik at han skitner til han tar i.»[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mutiny on the HMS Bounty: Bligh, Christian, Pitcairn, Norfolk» hos Wayback Machine (arkivert den 5. desember 2000)
  2. ^ Christian, Glynn (2005): Fragile Paradise: The Discovery of Fletcher Christian, Bounty mutineer, 2.utg. (USA.: Bounty Books, s. 11.
  3. ^ «Charles Christian», ThePeerage.com
  4. ^ Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 60.
  5. ^ Hough, Richard (1973): Captain Bligh and Mister Christian, s. 56.
  6. ^ Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 57.
  7. ^ Curry, K., red (1965); New Letters of Robert Southey, bind 1, s. 519ff, sitert i Alexander, Caroline (2003): The Bounty, s. 405
  8. ^ Williams, T.F.D.; Oakeshott, M. (1954): The Cambridge Journal. London: Bowes and Bowes, s. 190.
  9. ^ Originalsitat: «5 ft. 9 in. high [175 cm]. blackish or very dark complexion. Hair - Blackish or very dark brown. Make - Strong. A star tatowed [sic] on his left breast, and tatowed [sic] on the backside. His knees stand a little out and he may be called a little bow legged. He is subject to violent perspiration, particularly in his hand, so that he soils anything he handles». Fra «Bounty's Crew Encyclopedia, Christian, Fletcher». Pitcairn Island Study Center (PISC). Teksten på nettstedet PISC er benyttet med tillatelse fra Mutiny and Romance in the South Seas: A Companion to the Bounty Adventure by Sven Wahlroos.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christian, Glynn (2005): Fragile Paradise: the Discovery of Fletcher Christian, Bounty Mutineer. Classic Travel Books, Long Riders' Guild Press. ISBN 1-59048-250-6.
  • Conway, Christiane (2005): Letters from the Isle of Man - The Bounty-Correspondence of Nessy and Peter Heywood. The Manx Experience. ISBN 1-873120-77-X.
  • Hamilton, Peter F. (1997): The Neutronium Alchemist, Macmillan Publishers.
  • Alexander, Caroline (2003): The Bounty: The True Story of the Mutiny on the Bounty. New York: Viking. ISBN 0-670-03133-X.
  • Hough, Richard (1973): Captain Bligh and Mister Christian: The Men and the Mutiny. New York: E.P. Dutton & Co. ISBN 0-525-07310-8.
  • Williams, T.F.D.; Oakeshott, M. (1954): The Cambridge Journal. London: Bowes and Bowes.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]