Fjerde aliyah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Fjerde aliyah viser til den fjerde bølgen av jødisk innvandring til Israel fra Europa og Asia, som kom på grunn av sionistiske motiver mellom årene 1924[1] og 1928.

Innvandringen[rediger | rediger kilde]

Siden 1924 endret innvandringsmåten til landet Israel seg, og selv om denne innvandringsbølgen kom veldig nært til den forrige, blir de holdt atskilt.

En stor innvandringsbølge som begynte i 1924 og fortsatte i to år, ga en hurtig urban utvikling hovedsakelig i Tel Aviv, som absorberte et betraktelig antall innvandrere.

Iløpet av fjerde aliyah kom omtrent 80 000 innvandrere[2] til landet Israel, hovedsakelig fra landene i Øst-Europa. Halvparten av innvandrerne kom fra Polen og resten fra Sovjetunionen, Romania og Litauen. I tillegg til dette var 12 % av innvandrerne fra Asia, hovedsakelig fra Jemen og Irak. Det var få innvandrere fra resten av Europa og Amerika.

Grunnene til innvandring[rediger | rediger kilde]

Mange av de nye jødiske innvandrerne som ankom i denne perioden kom på grunn av økende antisemittisme i Europa. USAs strenge innvandringskvoter og -regler holdt jødene ute. Denne gruppen inneholdt mange middelklassefamilier som flyttet til voksende byer hvor de etablerte små forretninger og lettindustri.

Referanser[rediger | rediger kilde]