Hopp til innhold

Fitzroy MacLean, 1. baronett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fitzroy MacLean, 1. baronett
Født11. mars 1911[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kairo[5][6]
Død15. juni 1996[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (85 år)
Hertford
BeskjeftigelsePolitiker,[8] historiker, diplomat,[9][10] militært personell, soldat,[11][10] skribent,[11] forfatter[10]
Embete
  • Member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Bute and Northern Ayrshire, 1970–1974)
  • member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Bute and Northern Ayrshire, 1966–1970)
  • member of the 43rd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 43. parlament, Bute and Northern Ayrshire, 1964–1966)
  • member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, Bute and Northern Ayrshire, 1959–1964)
  • member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Lancaster, 1955–1959)
  • member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, Lancaster, 1951–1955)
  • member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, Lancaster, 1950–1951)
  • member of the 38th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 38. parlament, Lancaster, 1945–1950)
  • member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Lancaster, 1941–1945)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1951–1952)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1973–1974) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEton College
King's College
EktefelleVeronica Maclean (1946–)[12][13]
FarCharles Wilberforce Maclean[14]
MorGladys Frances Elaine Royle[14]
BarnCharles Maclean[14]
Alexander James Simon Aeneas Maclean[14]
PartiDet konservative parti
NasjonalitetStorbritannia[6]
SpråkEngelsk[15]
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Våpenskjold
Fitzroy MacLean, 1. baronetts våpenskjold
Fitzroy MacLean, 1. baronett på Commons

Fitzroy MacLean, 1. baronett (født 11. mars 1911, død 15. juni 1996) var en skotsk soldat, forfatter og politiker som deltok under den andre verdenskrig.

Maclean skrev flere bøker, der han fortalte om sine reiser, ofte inkognito, inn i det sovjetiske Sentral-Asia, sin deltakelse under kampene i Sør-Afrika under krigen, der han spesialiserte seg på kommandoraid bak fiendens linjer, og sin tid sammen med Josip Broz Tito og hans jugoslaviske partisaner.

Russland

[rediger | rediger kilde]

På midten av 1930-årene ble Fitzroy MacLean tildelt en stilling ved den britiske ambassaden i Paris. Senere ble han sendt som diplomat til Moskva. De to og et halvt årene han tilbrakte i Sovjetunionen dannet den første tredjedelen av hans mest kjente bok som var en selvbiografi med østlige tilnærminger. MacLean ble i Moskva frem til sent i 1939. Han var til stede under de store stalinistiske utrenskningene på 1930-tallet, og han observerte skjebnen til sovjetiske dissidenter og revolusjonære.

Selv om han hovedsakelig var stasjonert i den sovjetiske hovedstaden, reiste MacLean mye, primært med tog, til de fjernere regionene av Sovjetunionen, noe som egentlig var strengt forbudt for utlendinger, og han ble jevnlig skygget av det hemmelig sovjetiske politiet NKVD under sin mange reiser.

Krigen

[rediger | rediger kilde]

Da verdenskrigen brøt ut i 1939 ble Maclean forhindret fra å delta i militært på grunn av sin diplomatiske posisjon. Derfor han trakk seg fra utenrikstjenesten og vervet seg som menig soldat til Queen's Own Cameron Highlanders. Han ble snart forfremmet til visekorporal. I Nord-Afrika i 1942 utmerket han seg tidlig i krigshandlinger i det nylig etablerte Special Air Service (SAS).

Senere samme år ble han overført til Midtøsten som en del av styrken som var utstasjonert i Persia og Irak. Blant hans innsatser var kidnappingen av den tyske konsulen i Irak som var kontrollert av aksemaktene, en hendelse som kort tid senere førte til at Hitlers regjering trakk tilbake sin støtte til militærjuntaen i landet.

i 1943 utpekte statsminister Winston Churchill ham til å lede en misjon som kontaktperson i Jugoslavia. På tidspunktet for MacLeans stasjonering til Jugoslavia var Josip Broz Tito og hans partisan-soldater allerede en stor irritasjon for den tyske kontrollen over landene på Balkan. Senere skrev han to biografier om Tito som avslører hans beundring for den jugoslaviske lederen og det jugoslaviske kommunistpartiet som Tito ledet. Han utviklet gradvis en stor kjærlighet for Jugoslavia og dets innbyggere, og ble senere gitt tillatelse til å kjøpe et hus på øya Korčula, i dagens Kroatia.

Han mottok flere militære tildelinger for sitt personlige mot under krigen. Noen av dem var Order of Kutuzov fra Sovjetunionen, og etter krigen fikk han Croix de guerre 1939–1945 fra Frankrike og han mottok en tildeling fra Jugoslavia. Han oppnådde graden brigader under krigen, og ble forfremmet til Major-General i 1947. MacLean ble også dekorert med Order of Prince Branimir av den kroatiske presidenten Stjepan Mesic. Denne dekorasjonen ble tildelt posthumt for hans humanitære hjelp til Republikken Kroatia under den kroatiske frigjøringskrigen, og for internasjonal bekreftelse av Kroatia.

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg med Veronica Nell Fraser-Phipps (1920–2005), en katolikk, i 1946. Hun var datter av det den 16. lord Lovat og enke etter sjøhelten løytnant Alan Phipps, som ble drept på land i Leros i 1943. Sir Fitzroy og Lady Maclean fikk to sønner: Charles Edward (født 1946) og Alexander James Simon Aeneas (født 1949), som vokste opp i morens tro.

Fitzroy Maclean ble også stefar til hennes barn fra første ekteskap, Susan Rose «Suki» Phipps (født 1941) og Jeremy Julian Phipps (født 1942), som ikke var oppvokst som katolikk. Fitzroy ble hedret med baroniet Maclean av Strachur og Glensluain i 1957, ble gjort den 15. arvelig keeper og kaptein for Dunconnel Castle i 1981 og ble gjort til ridder av de eldste og mest Noble Order of the Thistle i 1994.

Etter Annen verdenskrig var han en tid virksom som politiker før han pensjonerte seg fra både politikken og militæret. I løpet av sin pensjonisttilværelsen forfattet Maclean flere omfattende verker. Hans brede spekter av emner inkluderte skotsk historie, biografier (herunder om Tito og Guy Burgess), en russisk trilogi[klargjør] og diverse skjønnlitterære verk. Han bidro også til en rekke andre bøker, for eksempel skrev han forordet til en biografi om Joseph Wolff som ble publisert i 1984. Han døde i juni 1996 i en alder av 85 år.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Eastern Approaches, 1949
  • Disputed Barricade: the life and times of Josip Broz-Tito, Marshal of Yugoslavia, 1957
  • The Heretic: the life and times of Josip Broz-Tito, 1957
  • A Person from England, 1958
  • Back to Bokhara, 1959
  • Yugoslavia, 1969
  • Concise History of Scotland, 1970
  • The Battle of Neretva, 1970
  • The Back of Beyond: an illustrated companion to Central Asia and Mongolia, 1974
  • To Causasus, 1976
  • Holy Russia, 1978
  • Take Nine Spies, 1978
  • Tito, 1980
  • Josip Broz Tito: A Pictorial Biography, 1980
  • The Isles of the Sea, 1985
  • Portrait of the Soviet Union, 1988
  • Bonnie Prince Charlie, 1988
  • All the Russias, 1992
  • Highlanders: A History of the Scottish Clans, 1995

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11874741X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 37869, oppført som Fitzroy Maclean[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kindred Britain, oppført som Maj.-Gen. Sir Fitzroy Hew Royle MacLean, Kindred Britain ID I20833[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p5660.htm#i56597, oppført som FitzRoy Hew Maclean of Dunconnel, 1st Bt.[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11874741X, besøkt 8. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Autorités BnF, oppført som Fitzroy Maclean, BNF-ID 11913816c[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ (på en) pace.coe.int, PACE person-ID 1559, Wikidata Q111240972, https://pace.coe.int 
  9. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  10. ^ a b c (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11874741X, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  11. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0274206, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Peerage person ID p5660.htm#i56597, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 24088163, Wikidata Q16744133 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • MacLean, Veronica (2002): Past Forgetting: a memoir of heroes, adventure, love and life with Fitzroy Maclean. London: Review ISBN 0-7553-1025-X
  • McLynn, Frank (1992): Fitzroy Maclean. London: John Murray ISBN 0-7195-4971-X

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fitzroy_MacLean,_1._baronett&oldid=21555013»