Hopp til innhold

Det romerske palass i Fishbourne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Fishbourne Roman Palace»)
Det romerske palass i Fishbourne

Det romerske palass i Fishbourne er en storstilt romersk villa i den engelske landsbyen Fishbourne i Chichester i West Sussex. Det store palasset ble bygget på 100-tallet e.Kr., rundt tretti år etter den romerske erobringen av Britannia på det stedet som den romerske hæren hadde en forsyningsbase etablert etter keiser Claudius invasjon i 43 e.Kr. Det rektangulære palasset er omgitt av kunstferdige hager, den nordlige halvdelen har blitt rekonstruert. Det ble gjort omfattende endringer til bygningene på 100- og 200-tallet hvor mange av de opprinnelige mosaikkbildene i svart og hvitt ble dekket over av mer sofistikerte og fargerike mosaikkbilder, inkludert en meget godt bevart bilde av en delfin på den nordlige fløyen. Ytterligere endringer var på gang da palasset brant ned til grunnen en gang rundt 270. Deretter ble det oppgitt og forlatt.

Oppdagelse og utgravning

[rediger | rediger kilde]

Selv om de lokale hadde kjent til eksistensen av romerske levninger i området, var det ikke før i 1960 at arkeologen Barry Cunliffe for første gang utgravde området systematisk etter at det hadde blitt tilfeldigvis oppdaget av Aubrey Barrett, en ingeniør fra selskapet Portsmouth Water Company, da han opprettet ny vannledning over en mark. Den romerske villaen ble utgravd av Cunliffes arkeologiske gruppe var så stor at den ble kjent Fishbourne Roman Palace («Det romerske palass i Fishbourne»). Et museum ble bygd for å beskytte og bevare en del av levningene på sitt opprinnelige sted. Det hele er administrert av Sussex arkeologiske samfunn.

I størrelse er det bortimot tilsvarende som keiser Neros Domus Aurea («Gylne hus») i Roma, eller Villa del Casale i nærheten av Piazza Armerina på Sicilia. I planutformingen er det arkitektonisk svært likt den grunnleggende organiseringen av keiser Domitians palass, Domus Flavia som ble fullført i 92 på Palatinerhøyden i Roma.[1][2] Fishbourne er helt klart den største romerske boligkomplekset som er kjent nord for Alpene. Med et kvadrat på rundt 150 meter er det et av større private praktbygg i sin tid og århundrene etter.

Et moderne museum har blitt bygget av Sussex arkeologiske samfunn som har det meste av de synlige levningene, inkludert en fløy av palasset. Hageanlegget har blitt plantet på nytt ved å benytte autentiske planter fra romersk tid. En gruppe av frivillige og profesjonelle arkeologer er involvert i en fortsatt forskning med arkeologisk utgravning og undersøkelse av et sted rett ved, muligens militære bygninger. De siste hittil utgravninger skjedde i 2002.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Museumsmodell av hvordan palasset i Fishbourne kan ha sett ut.
Museumsbygningen og hageanlegget.
Mosaikkgulv med motiv av Cupid / Amor på en delfin.

Den første bygningen på stedet var kornlagre, tilsynelatende som en forsyningsbase for den romerske hæren, bygget ikke lenge etter den romerske erobringen av Britannia i 43. Senere ble to bygninger med rammeverk av tømmer konstruert, en med gulv av leire og vegger av mørtel, som synes å ha vært bolighus med en del bekvemmeligheter. Disse bygningene ble revet på 90-tallet og erstattet av en mer substansiell bygning med vegger av stein. Den inkluderte en gårdsplass med søyler og en badesuite. Barry Cunliffe har blitt foreslått[4] at palasset selv, innesluttet det tidligere huset i sitt sørøstlige hjørne, ble bygget i tiden 73-75. En nytolkning av grunnplanet og funn samlet av Miles Russell fra Universitetet i Bournemouth har foreslått at, gitt den meget nære likheten til Domitians keiserpalass i Roma, at dens byggedato er plausibelt å plassere etter år 92.

Med hensyn ti hvem som bodde i palasset i Fishbourne, er den aksepterte teorien, først foreslått av Barry Cunliffe, at i den tidlige fasen av palasset var det boligen til Tiberius Claudius Cogidubnus (eller Togidubnus), en pro-romersk lokal høvding som ble installert som konge av en rekke områder som følge av den første fase av erobringen. Cogidubnus / Togidubnus er kjent fra en referanse til hans lojalitet i Tacitus' bok Agricola,[5] og fra en minneinskripsjon på et tempel dedikert til Neptun og Minerva som er funnet i det nærliggende Chichester.[6] En annen teori er det ble bygd for en annen i Britannia, Sallustius Lucullus, romersk guvernør av Britannia. Til tross for den romerske navnet er antatt å ha vært av britisk avstamning grunnet epigrafisk bevis, det vil si den britonske fyrste Adminius, avledet fra det britonske navnet *ad-mindios, «å bli kronet».[1][7] To inskripsjoner nedtegnet i tilstedeværelse av Lucullus har blitt funnet i nærliggende Chichester, og omdatert av Miles Russell til palasset til tidlig på 90-tallet, vil det passe langt mer tryggere med en slik tolkning. Om palasset var formgitt for Lucullus / Adminius, da kan det ha vært i bruk i kun noen få år ettersom den romerske historikeren Suetonius har nedtegnet at Lucullus ble henrettet av den stormannsgale keiser Domitian i eller kort tid etter 93.[8]

Andre teorier igjen har foreslått at enten Verica, en britonsk klientkonge av Romerriket i årene etter den romerske invasjonen i 43, var eier av palasset, eller selv en Tiberius Claudius Catuarus som man har funnet en signetring av gull i nærheten av palasset i 1995.[9]

Palasset varte lengre enn sin første eier og ble omfattende ombygd tidlig på 100-tallet, til sist oppdelt i en rekke mindre leiligheter. Ytterligere utvikling ble planlagt og påbegynt på slutten av 200-tallet, men disse endringer ble aldri sluttført da den nordlige fløyen ble ødelagt av en brann ca 270. Ødeleggelsen var for store til å bli reparert, og palasset ble forlatt og senere revet. Det er ikke kjent om brannen var et ulykkestilfelle eller om det var pirater langs kysten, eller som resultat av en mer utstrakt periode av uro forsaket av opprøret mot den «britiske» keiser Carausius på 280-tallet.[10]

Den siste fasen av palasset besto av fire store fløyer med søylerad i frontene, noe som utgjorde en kvadrat rundt en formell hageanlegg. Nord- og østfløyene besto hver av suiter med rom bygd rundt en gårdsplass og med en monumental inngang i midten av den østlige fløyen. I det nordøstlige hjørnet var en midtgang av en forsamlingshall. Vestfløyen inneholdt administrative rom for myndighetene, et stort, seremonielt rom for resepsjon, og et galleri. Sørfløyen inneholdt eierens private leiligheter. Palasset hadde så mange som 50 mosaikkgulv, sentralvarme under gulvet og et integrert romersk bad.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Russell, Miles (2006): Roman Sussex, Tempus, s. 113-132
  2. ^ Russell, Miles (2010): Bloodline - the Celtic Kings of Roman Britain, Amberley, s. 172-177
  3. ^ Manley, John (2004): Facing the Palace, Sussex Archaeological Society
  4. ^ Cunliffe, Barry (1971): Excavations at Fishbourne 1961-1969, Society of Antiquaries
  5. ^ Tacitus: Agricola 14
  6. ^ Bogaers, J. E. (1979): «King Cogidubnus in Chichester: another reading of RIB 91» i: Britannia 10, s. 243-254
  7. ^ Russell, Miles (2006): «Roman Britain's Lost Governor» i: Current Archaeology 204, s. 630-635
  8. ^ Suetonius: The Twelve Caesars: Domitian 10.3
  9. ^ Aldhouse-Green, Miranda (2014): Boudica Britannia, Routledge, s. 51
  10. ^ Russell, Miles (2006): Roman Sussex, s. 262–266

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Cunliffe, Barry (1998): Fishbourne Roman Palace. The History Press. ISBN 0752414089
  • Russell, Miles (2006): Roman Sussex. The History Press. ISBN 0752436015
  • Russell, Miles (2006): «Roman Britain's Lost Governor» i: Current Archaeology 204, s. 630–635

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_romerske_palass_i_Fishbourne&oldid=23089995»