Fint folk flørter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fint folk flørter
orig. High Society
Generell informasjon
Nasjonalitet USA
Utgitt
  • 17. juli 1956 (1956-07-17) (USA)
Lengde 111 min.
Språk Engelsk
Bak kamera
Regissør Charles Walters
Manus John Patrick
Basert på The Philadelphia Story 
av Philip Barry
Produsent Sol C. Siegel
Musikk Cole Porter
Sjeffotograf Paul Vogel
Klipp Ralph E. Winters
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Filmselskap Metro-Goldwyn-Mayer
Budsjett 2 762 000 USD[1]
Totalomsetning 8 258 000 USD[1]
Eksterne lenker

Fint folk flørter (originaltittel: High Society) er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1956, regissert av Charles Walters og produsert av Sol C. Siegel Productions og Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Bing Crosby, Grace Kelly og Frank Sinatra. Filmen handler om en sosietetskvinne som skal gifte seg på nytt. Dagen før bryllupet dukker hennes eksmann opp, for å delta på en jazzfestival. Han har fortsatt følelser for henne, men får også konkurranse av en journalist som er ankommet for å dekke bryllupet.

Manus er skrevet av John Patrick, basert på Broadway-teaterstykket The Philadelphia Story (1939), skrevet av Philip Barry. Teaterstykket hadde blitt filmatisert en gang tidligere, som En nydelig historie (1940).

Filmen ble MGMs mest suksessfulle i 1956, og ble nominert til to Oscar-priser, for beste sang og beste originalmusikk.

Fint folk flørter var også den siste filmen med Grace Kelly, som giftet seg med fyrst Rainier III av Monaco i april 1956, noen måneder før den ble utgitt.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den skilte sosietetskvinnen Tracy Lord forbereder seg til å gifte seg på nytt. Hennes første ekteskap var med barndomsvennen C. K. Dexter Haven, men han levde ikke opp til hennes høye krav. Han har gjort stor suksess som jazzmusiker, men hun mener at han i stedet burde ha blitt en mer, i hennes øyne, respektabel komponist. Tracys kommende ektemann, George Kittredge, er opprinnelig fra et lavere samfunnslag, men har jobbet seg oppover. Han er meget opptatt av sosial etikette, og anser Tracy som nærmest en gudinne.

Samme helgen som Tracys bryllup organiserer Dexter en jazzfestival, og bruker hjemmet sitt, som ligger like ved hjemmet til Tracys familie, som øvingslokale. Tracy mener at han forsøker å forstyrre bryllupet hennes. Dexter legger heller ikke skjul på at han fortsatt er forelsket i henne. Tracys mor går motvillig med på å la journalisten Macaulay «Mike» Connor og fotografen Liz Imbrie, som jobber for sladremagasinet Spy, dekke bryllupet. Grunnen er at magasinet sitter på pinlige opplysninger om Tracys far Seths forhold til en danserinne.

Dexter forteller Tracy at hun må klare å akseptere menneskelige svakheter, dersom ekteskapet med George skal fungere. I bryllupsgave gir han henne en miniatyrkopi av båten «True Love», der de to tilbragte en lykkelig bryllupsreise. Tracy er tankefull og forvirret på festen kvelden før bryllupet. Hun inviterer med seg Mike på en kjøretur i nabolaget for å avkrefte noen av fordommene hans mot de rike. De stopper hjemme hos hennes onkel Willie for å ta seg en drink. Selv om de har en god tone, trekker Tracy seg unna da Mike gjør et framstøt mot henne.

Tracy fortsetter å drikke på festen før bryllupet, som arrangeres hjemme hos onkel Willie. George blir stadig mer brydd over oppførselen hennes. Da han ser at hun lar Dexter kysse bruden, slik tradisjonen tilsier, insisterer han på at hun skal gå og legge seg. Tracy sniker seg imidlertid ut av vinduet igjen, og tar med seg Mike tilbake til sitt eget hjem. De to fortsetter å drikke, og ender til slutt opp med å kysse. Etterpå tar Tracy seg en svømmetur i bassenget fullt påkledd. På dette tidspunket har George oppdaget at hun er borte. Han reiser hjem til henne, der han og Dexter blir vitne til at Mike bærer en svært beruset Tracy inn i huset. George antar det verste.

Dagen etter husker Tracy lite av hva som hendte. George krever å få en forklaring på det han tror skjedde, før han er villig til å gjennomføre bryllupet. Mike forklarer at selv om han og Tracy kysset et par ganger, hjalp han henne bare til sengs og forlot henne der. George sier seg villig til å glemme dette lille feiltrinnet, men Tracy har innsett at hun ikke ønsker å gifte seg med ham likevel. Alle gjestene forventer seg et bryllup. Da foreslår Dexter at han og Tracy skal gifte seg på nytt, og hun aksepterer frieriet hans.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Grace Kelly og Louis Armstrong under innspillingen av Fint folk flørter.

John Patrick skrev manuset basert på teaterstykket The Philadelphia Story, skrevet av Philip Barry.[2] Det hadde premiere på Broadway 28. mars 1939. I hovedrollene spilte Katharine Hepburn, Joseph Cotten og Van Heflin.[3] Teaterstykket ble filmatisert for første gang året etter, som En nydelig historie (1940), med Hepburn, Cary Grant og James Stewart i hovedrollene.[4] Patrick endret manuset til å bli en musikal, noe hverken teaterstykket eller den første filmversjonen var. Stedet der handlingen skal foregå ble også endret fra Main Line i Philadelphia til Newport i Rhode Island, der Newport Jazz Festival blir arrangert.[5]

Produsenten Sol C. Siegel hadde problemer med å finne ledig tid i timeplanene til de tre hovedrolleinnehaverne til å spille inn filmen. Bing Crosby og Frank Sinatra var opptatt med andre filminnspillinger og planla turneer. Grace Kelly var forlovet med fyrst Rainier III av Monaco, og planla å legge opp som skuespillerinne.[5] Fint folk flørter ble hennes siste film. Hun giftet seg i april 1956, noen måneder før den ble utgitt.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Filmen var den første med begge de populære sangerne Bing Crosby og Frank Sinatra. Sangeren Louis Armstrong hadde spilt i flere filmer tidligere, men Fint folk flørter var den første der hele bandet hans var med. Cole Porter skrev alle sangene spesielt til filmen, med unntak av «Well, Did You Evah!». Den var fra Broadway-musikalen DuBarry Was a Lady (1939), som Porter også hadde skrevet. Grace Kelly hadde sin sangdebut i Fint folk flørter, i duetten «True Love», som hun fremførte med Crosby.[5]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk positiv mottakelse og ble MGMs mest suksessfulle i 1956. Flere anmeldere mente imidlertid at hverken Crosby eller Kelly passet til rollene sine.[5] Bosley Crowther i The New York Times ble ikke veldig begeistret og syntes En nydelig historie var en bedre filmversjon. Han savnet spesielt Hepburn i den kvinnelige hovedrollen, og mente Kelly ikke klarte å bære rollen på den samme overbevisende måten.[6] Time ble heller ikke overbevist og mente filmen ikke holdt toppklasse, selv «om den burde ha gjort det» med tanke på alle stjernene som er med.[7] Variety lot seg imidlertid begeistre og mente spesielt musikken holdt høy kvalitet.[8]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat
1957 Oscar Beste sang Cole Porter Nominert
Oscar Beste originalmusikk Johnny Green og Saul Chaplin Nominert
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk musikal John Patrick Nominert

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Den 27. april 1998 hadde High Society, en musikal basert på filmen, premiere på Broadway, med Daniel McDonald, Melissa Errico og Stephen Bogardus i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 30. august 1998 etter 144 forestillinger.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Fint folk flørterInternet Movie DatabaseRedigere på wikidata