Finn Seyersted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Finn Seyersted
Født29. desember 1915
Død14. desember 2006 (90 år)
Beskjeftigelse Professor
Nasjonalitet Norge

Finn Johannes Seyersted (født 29. desember 1915 i Kristiania, død 14. desember 2006 i Oslo) var en norsk professor i folkerett. Han ble dr. juris i 1966 på avhandlingen United Nations Forces in the Law of Peace and War.

Seyersted ble cand. jur. i 1942 og var deretter dommerfullmektig fra 1942 til 1943. I årene etter jobbet han i Justisdepartementet, UD, Norges delegasjon til FN (1946–1949) og i UNESCO. Han arbeidet med folkerett ved Utenriksdepartementet fra 1951 til 1959, i 1955 ble han byråsjef, senere direktør i rettsavdelingen. Han ledet deretter rettsavdelingen i Det internasjonale atomenergibyrået. Fra 1966 arbeidet han igjen i utenrikstjenesten, og var først generalkonsul i Minneapolis, så ambassadør ved Norges ambassade i Buenos Aires fra 1968 til 1973. I 1974 ble han professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo, hvor han ble frem til han gikk av for aldersgrensen i 1985.

Seyersted var medlem av Folkerettsinstituttet (Institut de droit international) og fra 1979 var han dommer i Den internasjonale voldgiftsretten. På 1970-tallet deltok han i forhandlingene om opprettelsen av INMARSAT.

Han var bror av litteraturprofessor Per Seyersted og tidligere direktør Knut Seyersted.

Sammen med jusprofessorene Johs. Andenæs og Anders Bratholm arbeidet han for å legalisere aktiv dødshjelp.

Kilder[rediger | rediger kilde]