Finn Fuglestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Finn Fuglestad
Født22. aug. 1942[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Stavanger
BeskjeftigelseProfessor, historiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Finn Fuglestad (født 22. august 1942 i Stavanger) er en norsk historiker og spesialistafrikansk og latinamerikansk historie. Fuglestad ble førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo i 1984, og ble utnevnt til professor i 1991.

Fuglestads globale historiesyn[rediger | rediger kilde]

Fuglestad har fokusert på den tradisjonelle, materialistiske historieskrivningens manglende evne til å anerkjenne viktigheten av religiøse institusjoner og betydningen av disse i årsaksforklaringene i afrikansk historie, såvel som i europeisk og i resten av verden. Han mener at historiske fenomener som den industrielle revolusjon var, som også Max Weber hevdet, primært av kulturell og mentalitetshistorisk karakter, og ikke, som mange marxistiske historikere har hevdet, et resultat av imperialisme eller slavehandel. Når det gjelder slavehandelelen understeker han også at denne ble stoppet av Storbritannia og Vesten, og at dette ser ut til å ha å gjøre med humanismen, og altså kulturen, i Europa, fordi det etter Fuglestads mening ikke fantes økonomiske motiv for å stoppe slavehandelen.

Ved å hevde at den industrielle revolusjon var kulturelt betinget sier Fuglestad også noe om hvorfor en slik revolusjon ikke oppstod i andre deler av verden, som for eksempel i Afrika. Her var ikke de kulturelle forutsetningene, som kapitalisme, som har en nær sammenheng med individualisme, til stede. Kapitalismen er tross alt, som Fuglestad uttrykker det, egoisme satt i system, i skarp kontrast til for eksempel afrikanske kollektivistiske samfunn hvor ætten, og ikke individet, er den sentrale aktøren. Derfor har kapitalismen og den industrielle revolusjon møtt motstand i Afrika, slik den gjorde i Europa i tidligere tider. Paradokset er imidlertid, ifølge Fuglestad, at kapitalismen og den industrielle revolusjon, denne egosimen satt i system, er overlegen når det gjelder å skaffe materiell velstand for samfunn. Årsaken til at for eksempel Latin-Amerika er og har vært fattig er dermed ikke amerikansk imperialisme eller for mye kapitalisme, men heller for lite kapitalisme. Fuglestad har derfor, som han selv sier det, forlatt sin «barnetro», og kastet vrak på materialisme og marxistisk avhengighetsteori.[2]

I Fuglestads globalhistorie fremgår det av dette bilde som et mysterium at Japan – som det eneste unntaket utenfor den vesterlandske kulturkrets – ble industrialisert så tidlig.

Fuglestads fokus på kultur stopper han ikke fra å fokusere på enkelthendelser eller enkeltpersoner i årsaksforklaringene. For eksempel hevder han at historikeres materialisme har forhindret dem fra å forstå betydningen av Jeanne d’Arc, og hennes religiøse overbevisning, for utfallet av hundreårsskrigen mellom Frankrike og Storbritannia. Han har også, muntlig, hintet om at apartheid tok slutt fordi Sør-Afrika ble utestengt fra fotball-VM. Altså vant Frankrike hundreårskrigen fordi de ønsket det mest, og apartheid tok slutt fordi de hvite ikke lenger ønsket det. Dette grunner kanskje i hans egen historiefilosofi, som kort sagt går ut på at ting skjer fordi folk vil at det skal skje, altså til en viss grad også et syn på mennesket med en fri vilje. Et annet eksempel er hans forslag til forklaring på hvorfor de store ruinene i Angkor, i dagens Kambodsja, ble forlatt; Fuglestad oppfatning er at menneskene der simpelthen ikke lenger ønsket å bo urbant, og pakket sammen sakene sine og flyttet.

Fuglestad mener historikeres fokus på materialisme, og deres samtidige nedvurdering av lokal kultur og religion, får ikke-vestlige mennesker til å framstå som vestlige, og så å si all ikke-vestlig historieskrivning, kanskje med unntak av hans egen, er derfor etnosentrisk, eller rettere sagt eurosentrisk. Og bare Max Weber, blant de store syntetiserende historieskriverne, frikjennes fra stemplet som orientalist. Historie som fag er i seg selv oppstått i vesten, og historieskrivning er noe ikke-vestlige ikke har vært opptatt av før vestens erobring, slik at når vestlige historikere har skrevet om ikke-vestlige folk har det, etter Fuglestads mening, tatt form av kulturimperialisme.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1983: A history of Niger 1850-1960
  • 1986: Norwegian Missions in African History. Vol.2 Madagascar
  • 1990: Spansk historie : et riss. Redigert av Åsmund Egge og Finn Fuglestad.
  • 1993: En ny verden: Omkring Columbus. Sammen med Jens Erland Braarvig. Det historisk-filosofiske fakultet, UiO, Oslo 1993. ISBN 82-91398-00-3
  • 1994: Latin-Amerika og Karibiens historie
  • 1999: Fra Svartedauden til Wiener-kongressen. Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv ISBN 82-456-0048-2
  • 2004: Spanias og Portugals historie. En oversikt ISBN 82-02-23440-9
  • 2005: The Ambuiguities of History. The problem of Ethnocentrism in Historical Writings
  • 2010: Vekstøkonomi. Et globalhistorisk essay. Unipub

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Fuglestad[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fra Svartedauden til Wiener-kongressen (Den vesterlandske kulturkretsens historie 1347-1815 i et globalt-sammenliknende perspektiv ISBN 82-456-0048-2 s. 21)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]