Filosofiåret 1649

	Filosofiåret 1649
	1647 \| 1648 \| 1649 \| 1650 \| 1651
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Filosofiåret 1649 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1649.

Hendelser

Christina av Sverige (regjerte 1633–1654) inviterte René Descartes til å lære henne om sine filosofiske synspunkter, spesielt hans innsikt i katolisismen.

Descartes ankom den 4. oktober 1649, og underviste henne de neste fire måneder før han fikk lungebetennelse og døde ti dager seinere den 11. februar 1650. Spekulasjoner har blitt gjort med hensyn til årsaken til sykdommen hans. Noen skylder på det iskalde været, andre hevder det kunne ha blitt utløst av den strenge tidsplanen Descartes måtte følge på av grunn dronningen. I 1991 utga en tysk forsker en bok som stilte spørsmål ved denne fremstillingen, og flere andre motargumenter har også blitt reist.^[1]^[2]

Publiseringer

René Descartes - Les passions de l'âme
Pierre Gassendi - Animadversiones^[3]^[4]
John Milton - Tenure of Kings and Magistrates^[5]

Fødsler

30. mai – Jakob Martini, tysk lutheransk teolog og filosof (død 1570)
Samuel Bold, engelsk prest, forkjemper for John Lockes argument for religiøs toleranse (død 1737)
Samuel Johnson, engelsk prest og politisk forfatter - en av de viktigste utviklerne av Whig resistance theory (død 1703)

Dødsfall

19. november – Caspar Schoppe, tysk filolog og publisist innen motreformasjonen^[6] – mest kjent for boken hans Grammatica philosophica (Milan, 1628)^[6] (født 1576)
30. november - Giuseppe La Napola da Trapani, italiensk fransiskaner, filosof og teolog (født 1586)

Referanser

^ Eike Pies (1996). Der Mordfall Descartes : Dokumente, Indizien, Beweise (på tysk). Solingen : Brockmann. ISBN 978-3930132058
^ Theodor Ebert (2009). Der rätselhafte Tod des René Descartes (på tysk). Alibri Verlag. ISBN 978-3865690487
^ Saul Fisher (31. mai 2005). «Pierre Gassendi». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 17. oktober 2013. rev. 16. desember 2009
^ Pierre Gassendi (1649). Animadversiones in decimum librum Diogenis Laertii: qui est De vita, moribus, placitisque Epicuri. Continent autem Placita, quas ille treis statuit Philosophiae parteis 3 I. Canonicam, …; - II. Physicam, …; - III. Ethicam (på latin). Lyon: Guillaume Barbier.
^ Borchert, Donald M. "MILTON, JOHN (1608–1674)." Encyclopedia of Philosophy. Detroit: Thomson Gale/Macmillan Reference USA, 2006. 248-49. Print.
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica 1911, Schoppe, Caspar. Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.

[1] Eike Pies (1996). Der Mordfall Descartes : Dokumente, Indizien, Beweise (på tysk). Solingen : Brockmann. ISBN 978-3930132058

[2] Theodor Ebert (2009). Der rätselhafte Tod des René Descartes (på tysk). Alibri Verlag. ISBN 978-3865690487

[Stanford-3] Saul Fisher (31. mai 2005). «Pierre Gassendi». Stanford Encyclopedia of Philosophy. Besøkt 17. oktober 2013. rev. 16. desember 2009

[4] Pierre Gassendi (1649). Animadversiones in decimum librum Diogenis Laertii: qui est De vita, moribus, placitisque Epicuri. Continent autem Placita, quas ille treis statuit Philosophiae parteis 3 I. Canonicam, …; - II. Physicam, …; - III. Ethicam (på latin). Lyon: Guillaume Barbier.

[5] Borchert, Donald M. "MILTON, JOHN (1608–1674)." Encyclopedia of Philosophy. Detroit: Thomson Gale/Macmillan Reference USA, 2006. 248-49. Print.

[EB1911-6] Encyclopædia Britannica 1911, Schoppe, Caspar. Arkivert 23. januar 2013 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]