Filleproletariat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Filleproletariat (tysk: Lumpenproletariat) er en i utgangspunktet marxistisk term, som refererer til proletarer som er stilt utenfor produksjonsprosessen, og som dermed ikke er en del av det store, arbeidende proletariatet, men som i hovedsak skaffer seg et levebrød gjennom tyveri, tiggeri, prostitusjon, streikebryteri, osv. Begrepet ble først lansert av Karl Marx og Friedrich Engels i Den tyske ideologi (1845), og ble senere videreutviklet av Marx.

I marxismen[rediger | rediger kilde]

I Marx og Engels' Det kommunistiske manifest omtales filleproletariatet som «fornektelse av klasser», ettersom filleproletaren mot betaling lett kan la seg overtale til å slåss selv for reaksjonære idealer.

I Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (1852) refererer Marx til filleproletariatet som den klassefraksjon som i 1848 gikk i ledtog med Louis Bonaparte, slik at det ved deres hjelp lyktes Louis Bonaparte å plassere seg over de to hovedklasser, proletarene og borgerskapet. Dermed kunne han fremheve filleproletariatet som en uavhengig maktfaktor, og brukte dem til å bedre borgerskapets materielle kår på bekostning av proletariatet.

I anarkismen[rediger | rediger kilde]

Anarkisten Mikhail Bakunin så mer positivt på filleprolateriatet, og karakteriserte dem som en klasse med iboende revolusjonært potensial.

I rasehygienen[rediger | rediger kilde]

I andre sammenhenger ble filleproletariatet vurdert som del av de asosiale og kriminelle samfunnsgrupper som måtte holdes i sjakk eller fjernes. Ved århundreskiftet rundt år 1900 begynte sosialhygienikere som beskjeftiget seg med befolkningshygieniske teorier og planer å rette sitt søkelys mot de såkalt subproletære grupper, som de gav merkelappen «asosiale». I 1912 hevdet hygienikeren Alfred Grotjahn, medlem av SPD og under den tyske Weimarrepublikkens tid medlem av Riksdagen at samfunnet måtte benytte tvangsmidler mot dette samfunnsskiktet som en del av kriminalitetsforebyggende arbeid.

I nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

I nasjonalsosialismen ble det såkalte Lumpenproletariat tilført et arvebiologisk innhold, og når uttrykket ble benyttet i den nasjonalsosialistiske samfunnspolitikk var det som eksempler på «asosiale» og «fellesskapsfremmede» elementer som man burde ta hånd om rasehygienisk, det vil si få ryddet av veien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christiania-Posten, op.cit. Arbeider-Foreningernes Blad No. 13 – 1851.
  • Ole Andreas Øverland: Thraniterbevægelsen. Tillæg til Folkebladet. Oscar Andersens Bogtrykkeri. Kristiania 1903.