USAs historie (1849–1865)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bakgrunnen for den amerikanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Bakgrunnen for den amerikanske borgerkrigen
Slave«patruljer», hovedsakelig fattige hvite, ble bemyndiget til å stanse, lete, piske, lemleste og til og med drepe slaver som brøt slavelovene. Abolisjonister viste til slavelovene som eksempler på det sørlige samfunnets barbarisme.

Med to grunnleggende forskjellige arbeidssystemer, slaveplantasjer i sør og industriell kapitalisme i nord, hadde de to regionene utviklet to sterkt forskjellige samfunn. Splittede økonomiske, politiske og kulturelle syn økte gradvis spenningene mellom nord og sør.

Immigrasjon fra det nordlige og vestlige Europa ble oppmuntret, og tilfredsstilte behovet for en jevn flyt av billig arbeidskraft til den nordlige industrien. Immigranter fra arbeiderklassen bygget opp landets jernbaner og fabrikksystemer. Men få av dem slo seg ned i de landbruksdominerte sørstatene, hvor industrivarer hovedsakelig ble importert.

Det republikanske partiet ble grunnlagt i 1854. Det nye partiet motsatte seg utvidelsen av slaveriet til de vestlige territoriene. Selv om bare en liten del av befolkningen i nord var for å avskaffe slaveriet i sør, var republikanerne i stand til å mobilisere folkelig støtte blant befolkningen i nord og vest som ikke ønsket å konkurrere mot slavearbeid dersom systemet ble ekspandert utenfor de eksisterende slavestatene. Republikanerne vant støtte blant mange tidligere whig- og demokratiske tilhengere i nord og nordøst som var bekymret for sørstatenes uforholdsmessig store innflytelse i Senatet, Buchanan-administrasjonen og Høyesterett.

USA i 1860

Lønnsomheten til bomull, eller «Kong Bomull» som den ble kalt, befestet sørstatenes avhengighet av plantasjesystemet og dens grunnlag: slavearbeid. En liten klasse slavebaroner, særlig bomullplantere, dominerte politikken og samfunnet i sør. Mens sørstatenes økonomi var basert på slavearbeid, var nordøst et voksende industrielt samfunn.

Etter at Abraham Lincoln ble valgt til president, trakk elleve sørstater seg ut av unionen sent i 1860 og 1861 og etablerte en opprørsregjering, Amerikas konfødererte stater 9. februar 1861. Borgerkrigen begynte da konføderasjonsgeneralen Pierre Beauregard åpnet ild mot Fort Sumter i Charleston, South Carolina.

Borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: den amerikanske borgerkrigen

Krigen endte med unionens seier 9. april 1865 da konføderasjonens general Robert E. Lee overgav seg ved tinghuset i Appomattox i Virginia. 650 000 mennesker var da blitt drept. I etterspillet til krigen, rekonstruksjonen, måtte USA avgjøre statusen til rundt fire millioner frigjorte afro-amerikanske slaver og gradvis gjeninnlemme de elleve konføderasjonsstatene i unionen.