Felix Nussbaum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Felix Nussbaum
Autoportrait en habit de peintre - Felix Nussbaum - Musée juif de Berlin.jpg
Født11. desember 1904
Tyskland
Død9. august 1944 (39 år)
Auschwitz-Birkenau konsentrasjonsleir
Ektefelle Felka Platek
Beskjeftigelse Maler
Nasjonalitet Tyskland

Felix Nussbaum (født 11. desember 1904 i Osnabrück i Tyskland, død 2. august 1944 i konsentrasjonsleiren Auschwitz) var en tysk surrealistisk maler.

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

«Jernbanestasjonen i Alassio», 1933 uttrykker Nussbaums tristhet i tvunget eksil

Nussbaum var født i Osnabrück i provinsen Hannover. Han var sønn av Rahel og Phillip Nussbaum. Hans far var veteran fra første verdenskrig og tysk patriot før nasjonalsosialistene kom til makten. Han var amatørmaler da han var yngre men ble tvunget til å skaffe seg annet arbeid av finansielle årsaker. Han oppfordret derfor sin sønn voldsomt til å bli kunstner. Nussbaum studerte hele livet, men startet sin formelle utdannelse i 1920 i Hamburg og Berlin. I hans tidlige arbeid var han sterkt inspirert av Vincent van Gogh og Henri Rosseau men også av Giorgio de Chirico og Carlo Carrà. Carl Hofers ekspresjonistiske stil påvirket også Nussbaums forsiktige tilnærming til farver. I Berlin ble Felix Nussbaum i 1927 kjent med sin senere livsledsagerske, Felka Platek.

På 20- og 30-tallet hadde han stor suksess med utstillinger i Berlin. Sine første enkeltutstillinger hadde han i 1927 i en bokhandel i Osnabrück og i 1928 i Berlin-galleriet Casper. Han reiste i Van Goghs fotspor gjennom Frankrike og åpnet senere et atlier i Berlin. Det kunstneriske gjennombrudd fikk han i 1931 med maleriet «Der tolle Pariser Platz».

I 1933 studerte Nussbaum i Roma på et stipend fra Berliner Kunstakademie. På samme tid tok nasjonalsosialistene makten i Tyskland. Adolf Hitler sendte sin propagandaminister til Roma i april samme år for at denne skulle forklare elitekunstnerne hvordan en nasjonalsosialistisk kunstner skulle utvikles. Dette innbar fremheving av heroisme og «den ariske rase». Nussbaum forstod at en jødisk kunstner som ham ikke lenger kunne forbli ved akademiet.

Et tiår i frykt[rediger | rediger kilde]

«Dødens triumf» fra ca 1941
Selvportrett fra 1940
Minnetavle i Berlin-Wilmersdorf

Nussbaum levde nå i frykt, noe som gjenspeiles i hans malerier. I 1934 drog han i eksil med Felka Platek til Italia, Frankrike og til slutt i 1937 til Brussel. Han giftet seg der med Platek. Nussbaums foreldre hadde dratt til Sveits etter nazistenes maktovertagelse men ble til slutt syke av lengsel etter sitt hjemland og drog tilbake til Tyskland, til tross for sønnens protester.[1]

Etter at Belgia ble angrepet av Tyskland i 1940 ble Nussbaum arrestert av belgisk politi og bragt til Saint Cyprien-leiren i Frankrike. Under de desperate inntrykk som vises i hans bilder fra den tiden underskrev han en anmodning stillet til de franske myndigheter der han ba om å bli sendt til Tyskland. På togturen fra Saint Cyprien til Tyskland greide han å unnslippe og oppsøkte Felka i Brussel. Det var der han startet sitt nye liv som flyktning. Uten papirer hadde han ingen mulighet for arbeid, men hans venner gav ham et sted å bo og utstyr så han kunne fortsette å male. De neste fire årene ble de mørkeste i hans liv og han brukte sin kunst til å skildre dette mørket.

Siste år[rediger | rediger kilde]

Phillip og Rahel Nussbaum ble drept i Auschwitz i februar 1944. I juli samme år ble Felix og hans kone funnet i et loft av tyske soldater. De ble arrestert og gitt nummerne XXVI/284 og XXVI/285. 2. august 1944 ankom de til Auschwitz og en uke senere ble Felix drept, 39 år gammel. Hans bror ble sendt til Auschwitz 3. september. 6. september ble hans svigerinne og niese drept i Auschwitz. I desember døde hans bror – den siste av familien – av utmattelse i leiren ved Stutthof. Med dette var Nussbaum-familien fullstendig utslettet.

Arv[rediger | rediger kilde]

Felix-Nussbaum-Haus (til høyre) i museumskomplekset i Osnabrück, i midten ser vi Det Kulturhistoriske Museum, til venstre Akzise-Haus

Felix Nussbaums kunst gir oss et sjeldent blikk inn i selve essensen i livet til et offer for Holocaust. I ti år visste Nussbaum at hans liv hadde blitt en blindgate. Hans kunst gir oss en forståelse av at Holocaust ikke bare var et enkelt folkemord. Døden var ikke en enkel og rask forbrytelse. Den var en lang prosess preget av frykt, flukt og tap av håp; en introspektiv prosess og et absolutt mareritt.

I 1998 ble Felix Nussbaum Haus åpnet i Osnabrück. En stor del av hans arbeider, ca. 180 verk, er utstilt der.

Nussbaums kunst er et ledemotiv i Bjørn Sortlands ungdomsroman Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? (2007).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnote

  1. ^ Felix Nussbaum[død lenke] at www1.yadvashem.org

Kilder

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]