Felix Hartmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Felix Hartmann
Født30. sep. 1893Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død8. mars 1974[2]Rediger på Wikidata (80 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserJernkorset av 1. klasse
Deltok iFørste verdenskrig, andre verdenskrig

Felix Hartmann (født 30. september 1893, død 8. mars 1974) var en norsk frontkjemper og offiser i Waffen-SS under andre verdenskrig.

Hartmanns foreldre var født tyske og faren var tysk generalkonsul i Norge.[3] Under første verdenskrig deltok han på øst- og vestfronten, på tysk side.[4] Han fikk jernkorset av første klasse.[3]

Etter første verdenskrig deltok han i stiftelsen av Norske Krigsveteraners Forbund. Dette skal ha ført til opprettelsen av Det Internasjonale Veteranforbundet, som Hartmann en periode var leder av.[3]

Under andre verdenskrig ble han medlem av Hirden og Waffen-SS. Han oppnådde graden Sturmbannführer, tilsvarende major. Han kan ha vært involvert i utryddelse av jøder og partisaner i Belarus.[5]

Under landssvikoppgjøret ble han i 1948 dømt til 12 års tvangsarbeid. Han ble i lagmannsretten dømt til livsvarig tvangsarbeid, men Høyesterett satte ned frihetsstraffen til 12 år.[6]

Han var gift med Else Hartmann, som begikk selvmord sammen med sin elsker (politimannen og angiveren Kirsebom)[7] noen uker etter krigens slutt.[8]

Han drev næringsvirksomhet i Felix Hartmann A/S inntil sin død i 1974.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Hans Jüttner, Vidkun Quisling, Paul Wegener (foran) og Felix Hartmann (bak til høyre) i treningsleiren Fallingbostel ti mil sør for Hamburg 3. oktober 1941 da over 300 frontkjempere i «Viken Bataljon» av Den norske Legion avla ed til Hitler og ble med i tyskernes Wehrmacht.[9] Felix Hartmann arbeidet for SD ved Minsk i Belarus fra 1942, der Hartmanns sjef var ansvarlig for at 55 000 jøder ble likvidert på bare ti uker.
  1. ^ Aftenposten, utgitt 30. september 1943[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 11. mars 1974[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c «Felix Hartmann 75 år» (PDF). Folk og Land. 21.09.1968. Besøkt 26.09.2012. 
  4. ^ a b «Felix Hartmann» (PDF). Folk og Land. 06.04.1974. Besøkt 26.09.2012. 
  5. ^ Asbjørn Svarstad (26.09.2012). «Det var flere norske massemordere i SS». Dagbladet. Besøkt 26.09.2012. 
  6. ^ «Friheten 1948.06.02». Norge;Oslo;;Oslo;;;;. s. 3. 
  7. ^ «Nordlands Framtid 1945.06.15». Norge;Nordland;;Bodø;;;;. s. 2. 
  8. ^ «Porsgrunns Dagblad 1945.07.13». Norge;Vestfold og Telemark;;Porsgrunn;;;;. s. 1. 
  9. ^ Bilde fra edsavleggelsen i Viken Bataljon av Den norske Legion 3. oktober 1941