FLK «Suderøy»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For den sørligste av Færøyene, se Suðuroy.
FLK «Suderøy»
Suderøy.jpg
FLK «Suderøy»
Generell info
Andre navn1913 – 1917: DS «Kim»
1917 – 1925: DS «Balto»
1961 – 1964: FLK «Jalinga»
Skipstype1913 – 1929: Malmskip
1929 – 1964: Flytende hvalkokeri
Bygget1913 ved Armstrong Whitworth, Newcastle
FlaggstatNorge
Rederi 1913 – 1917: D/S Kim (B. og P. Johannessen), Tønsberg
1917 – 1924: B. Stolt-Nielsen, Haugesund
1924 – 1959: Knut Knutsen O.A.S., Haugesund
1959 – 1961: Norges Hvalfangstforbund, Sandefjord
1961 – 1964: Anders Jahre, Sandefjord
StatusHugget i 1964
Sjøsatt21. januar 1913
KallesignalMJBT / LHIA
Tekniske data[a]
Lengde135,8 meter
Bredde17,6 meter
Toppfart9 knop
Hovedmaskin1 trippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse484 nhk
Tonnasje5 857 brt
Lasteevne11 000 dødvekttonn

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Suderøy» var et flytende hvalkokeri som i perioden 1924 til 1959 tilhørte det norske rederiet Knut Knutsen O.A.S. i Haugesund. Skipet ble bygget ved Armstrong Whitworth & Co i Newcastle i 1913 og overlevert tønsbergrederne B. og Peder Johannessen som malmskipet DS «Kim». I 1917 ble hun solgt til B. Stolt-Nielsen i Haugesund og omdøpt DS «Balto». Hun ble deretter solgt i 1924 til Knut Knutsen O.A.S. og omdøpt DS «Suderøy». I 1929 ble hun ombygget til hvalkokeri ved Kaldnes Mekaniske Verksted. FLK «Suderøy» hadde sin siste fangstsesong i 1958/59 og ble hugget i 1964.

DS «Kim»[rediger | rediger kilde]

DS «Kim» ble levert fra verftet i mars 1913 og gikk i malmtrafikk på Canada. I oktober 1917 ble hun kjøpt av haugesundsselskapet A/S Balto ved B. Stolt-Nielsen og omdøpt DS «Balto».

DS «Balto»[rediger | rediger kilde]

Etter at A/S Balto gikk konkurs i 1924, ble DS «Kim» solgt i november 1924 til Knut Knutsen O.A.S. i Haugesund. Hun ble i januar 1925 omdøpt DS «Suderøy».

DS/FLK «Suderøy»[rediger | rediger kilde]

I 1929 ble eierselskapet A/S Suderøy etablert, og «Suderøy» ble ombygget til hvalkokeri uten opphalingsslipp ved Kaldens Mekaniske Verksted i Tønsberg. Hun ble ferdigstilt i september 1929 med ny bruttotonnasje 6 268 brt og ny hovedmaskin med en ytelse på 711 nhk. «Suderøy» gikk rett til Sørishavet og fanget med fire hvalbåter i Vest-Antarktis. I likhet med resten av den norske hvalfangstflåten lå hun i opplag sesongen 1931/32 på grunn av kollaps i hvaloljemarkedet. Heller ikke sesongen etter ble hun tatt ut av opplag.

Hvalbåtene «Suderøy» I-IV i 1930-årene

Den 18. juli 1934 omkom tre arbeidere av gassforgiftning ombord i «Suderøy», som lå ved Haugesund Mekaniske Verksted. Senere samme år ble «Suderøy» utstyrt med opphalingsslipp ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger. Etter dette øket bruttotonnasjen til 6 198 brt. I 1937, mellom de antarktiske fangstsesongene, gikk hun noen måneder i tankfart før hun igjen ble ombygget, denne gang ved NV Amsterdamsche Droogdok i Amsterdam. Ny måling viste bruttotonnasje 7 592 brt, etter at blant annet kjelene var bygget om til oljefyring.

Under andre verdenskrig ble «Suderøy» innlemmet i Nortraships flåte og gikk med tropper og varer mellom Storbritannia og USA. I fangstsesongen 1944/45 ble hun benyttet som transportskip for kokeriet «Sir James Clark Ross». I oktober 1945 ble hun levert tilbake til eierne, og fanget i Sørishavet alle sesonger fra 1945/46 til 1958/59 med 5–6 hvalbåter. I 1950 ble hun modernisert i Bremen, blant annet med nye kjeler.

Etter endt sesong 1958/59 ble «Suderøy» solgt til Norges Hvalfangstforbund i Sandefjord og lagt i opplag. Anders Jahres rederi kjøpte henne i 1961 og hun ble omdøpt «Jalinga».

FLK «Jalinga»[rediger | rediger kilde]

Jahre hadde til hensikt å sette inn «Jalinga» i spermsettfangst utenfor Ecuador, men i stedet ble hvalkvotene overført til Jahres «Kosmos IV»-ekspedisjon. «Jalinga» ble liggende i opplag i Sandefjord frem til 1964, da hun ble solgt til Eisen & Metall AG i Hamburg for opphugging. Hun ankom Bremerhaven 29. mai 1964.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]