Hopp til innhold

Opphalingsslipp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FLK «Hektoria» av Tønsberg med opphalingsslipp i hekken.
«Låvebrua» på FLK «New Sevilla».
FLK «C. A. Larsen» av Sandefjord med opphalingsslipp i baugen.

Opphalingsslipp er en innretning på flytende hvalkokerier hvor hvalen kan trekkes direkte fra sjøen og opp på dekket for videre bearbeiding. Opphalingsslippen består av et hull på høyde med vannflaten, vanligvis i akterenden av skipet, og et skrått plan, den såkalte «låvebrua», som fører opp til flenseplanet. Hvalen trekkes gjennom hullet og oppover «låvebrua» ved hjelp av en kraftig vinsj.[1]

Petter Sørlle fikk i 1922 patent på oppfinnelsen. Frem til da hadde hvalen blitt flenset langs skutesiden, et arbeid som var forbundet med stor risiko og der utnyttelsesgraden var lav. Sammen med andre tekninske nyvinninger økte oppfinnelsen fangstresultatet til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift.[2]

Opphalingsslippen ble først installert på FLK «Lancing» av Larvik og brukt i Antarktis i sesongen 1925/26.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hvalfangsten i Sørishavet ca. 1930. Østfold Hvalfangerklubb
  2. ^ «Petter Sørlle». Polarhistorie.no. Arkivert fra originalen 14. september 2014. 
  3. ^ Oversikt over hvalfangstens historie. Hvalfangstmuseet
Autoritetsdata