FLK «Admiralen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FLK «Admiralen»
«Admiralen» i sommeropplag i Sandefjord
Generell info
Andre navn1869–1875: DS «Ariadne»
1875–1904: DS «Gibraltar»
1904 – ?: FLK «Admiralen»
Skipstype1869–1904: Lasteskip
1904 – ?: Flytende hvalkokeri
Bygget1869
Flaggstat1869–1904: Storbritannias flagg London
1904–1918: Norges flagg Sandefjord
1918 – ?: Norges flagg Ålesund
Rederi1869–1873: Ryde & Co.
1873–1875: Belgian Royal Mail Co., Ltd.
1875–1904: John Hall jr. & Co.
1904–1909: A/S Ørnen (Christen Christensen)
1909–1912: Bryde & Dahls Hvalfangerselskap
1912–1914: Alaska Whaling Co. (Lars Christensen)
1914–1918: Admiralen A/S (Johan Bryde)
1918 – ?: Admiralen A/S (Knud Olsvik)
StatusUkjent, strøket fra skipsregisteret i 1926
KallesignalMBPF
Tekniske data[a]
Lengde77,4 m (254 fot)
Bredde9,8 m (32,3 fot)
Dypgående7,6 m (24,9 fot)
HovedmaskinKompoundekspansjon dampmaskin
Ytelse163 nhk / 800 ihk (1907)
Tonnasje1 517 brt (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

FLK «Admiralen» var det første moderne flytende hvalkokeriet og ble i sesongen 1905/06 det første kokeriet som opererte i Antarktis. Skipet ble bygget ved Pile & Co. i Sunderland i 1869 som lasteskip DS «Ariadne» for Ryde & Co. i London. Etter å ha blitt solgt til Belgian Royal Mail Co. (London) i 1873, ble hun videresolgt i 1875 til John Hall jr. & Co. (London) og omdøpt «Gibraltar». Sandefjordsrederen Christen Christensens selskap A/S Ørnen kjøpte skipet i 1904 for £3 750, og hun ble ombygget til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted og omdøpt «Admiralen».

«Admiralen» var utstyrt med hakkekniv med elevator, fire kokekjeler som kunne produsere 100-120 fat i døgnet og en pressekjele med en kapasitet på 10 fat i døgnet. Den første sesongen, 1904/05, fanget «Admiralen» ved Spitsbergen, men på grunn av hvalfredningen langs Finnmarkskysten var det stor konkurranse på feltene lenger nord. Neste sesong dro derfor «Admiralen» sammen med to hvalbåter sørover, inspirert av Carl Anton Larsens etablering av en hvalfangststasjon i GrytvikenSør-Georgia året før. Bestyrer for ekspedisjonen var Alexander Lange, mens kaptein på «Admiralen» var Søren Andersen som hadde deltatt på ekspedisjonene med «Jason» 1892–1894. Skipet ankom New IslandFalklandsøyene julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte hun til Admiralty BaySør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval, og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis. Sesongen etter ble det igjen fanget ved Falklandsøyene og Sør-Shetlandsøyene, denne gang med FLK «Vesterlide» som hjelpekokeri.

«Admiralen» ble i 1909 solgt til Bryde & Dahls Hvalfangerselskap i Sandefjord, deretter til Alaska Whaling Co., kontrollert av Lars Christensen, i 1912. Dette selskapet ble avviklet i 1914, og «Admiralen» ble solgt til Admiralen A/S ved Johan Bryde i Sandefjord. I 1918 ble det solgt videre til Knud Olsvik i Ålesund. I 1926 ble «Admiralen» strøket fra skipsregisteret. Hennes endelige skjebne er ukjent.

Skipet[rediger | rediger kilde]

I 1907 var tonnasjen 1 517,49 bruttoregistertonn og 905,80 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var samme år en compound dampmaskin med arbeidstrykk 80 psi og ytelse på 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 163 nhk (nominelle hk).

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hart, Ian B. (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. s. 13–18. ISBN 0955292409. 
  • Jonassen, Per og Eggen, Bernt (2001). DAMP - Dampskipets æra i Vestfold 1827–1914. Tønsberg: Færder forlag. s. 90–91. ISBN 8279110313. 
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 184) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]