Félix Faure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Félix Faure

Félix Faure (født 30. januar 1841, død 16. februar 1899) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1895 til sin død i 1899.

Han var født i Paris, og var sønn av en møbelsnekker. Han startet sin yrkeskarriere som garver og handelsmann i Le Havre, og opparbeidet seg en betydelig formue. 21. august 1881 ble han valgt inn i nasjonalforsamlingen for partiet Venstre. Hans hovedinteresseområder var økonomi, jernbaneutbygging og marinen. I november 1882 ble han ekspedisjonssjef for Frankrikes kolonier, under Jules Ferry, en stilling han hadde til 1885. Han hadde den samme stillingen også i 1888, under ministeren Pierre Tirard.

I 1894 ble han marineminister under statsminister Charles Dupuy. I januar 1895 ble han uventet valgt til president etter at president Casimir-Périer trakk seg.

Faure var kjent for å være godt likt av alle, noe som var en viktig grunn til at han ble valgt til president. De samme egenskapene var viktige da han mottok statsbesøk av den russiske tsaren Nikolai II i 1896, samt i 1897 da han besøkte tsaren i Russland. Etter dette siste møtet ble den fransk-russiske alliansen annonsert.

De siste dagene av sitt presidentskap var preget av Dreyfusaffæren, som Faure var fast bestemt på skulle anses «chose jugée» (rettskraftig). Under høringene døde han imidlertid, av apopleksi, visstnok i armene på sin elskerinne, Marguerite Steinheld, som måtte geleides ut en bakdør i presidentpalasset, før legene ankom.

Til tross for denne affæren med Marguerite Steinheld og hans forfengelighet, var president Faure en skarpsindig politiker og en vel ansett forretningsmann.


Forgjenger:
 Jean Casimir-Périer 
Frankrikes president
Etterfølger:
 Émile Loubet